- Guatemala -

Hola! Cómo estás?

Et etterlengtet innlegg som har tatt sin tid, men bedre seint enn aldri?

Tiden flyr og vi storkoser oss her i Central-America. Hver gang jeg har tenkt å skrive noe inn her har det plutselig skjedd noe viktigere og andre ting har blitt prioritert.

Det skal sies at de siste tre ukene har vi vært veldig mye på farten og nye ting som har skjedd hele tiden. Så for å forsette der vi sist slapp går vi helt tilbake til fantastiske Guatemala. Gurimalla det føles som en evighet siden dere..

Vi krysset grensen fra Belize til Guatemala uten problemer den 24.februar og på veien hadde vi et pitstop til Tikal ruinene, som er skapt av mayabefolkningen. Det var så fantastisk stort og fint der vi måtte farte igjennom jungelen for å komme oss til de forskjellige ruinene. Vi skulle tilbringe minst 3 timer her og de to smarte nordmennene hadde badet i joggeskoene sine og ikke helt fått med seg alle beskjeder dagen før så der spradet vi igjennom jungelen i flippflopps, med feile klær og null vann i varmen. Vi lærer tydeligvis aldri, men tar alt med et smil og kjører på! Det hele ble toppet av en morsom og veldig ivrig Tikal-guide som så ut til å være veldig glad i jobben sin :D

Deretter gikk turen videre til byen Flores hvor vi skulle tilbringe en natt. Flores er hovedstaden i provinsen Petèn i Guatemala og den gamle bydelen som vi bodde på ligger på en liten øy utenfor fastlandet. Hvert 40'ende år går den ene siden av øyen under vann og 40 år etter går den andre siden av øyen under og sånn forsetter det.. Fascinerende! Vi fikk ikke utforsket så mye av denne byen da vi kom seint på kvelden og dagen etter var vi på farten igjen. Denne gang mot Rio Dulce.

For å unngå all for mange timer i buss igjen, hadde vi et stopp innom en nydelig plass langt inn i skogen. Et stor fossefall med naturlig varmt vann fra vulkan. Der hadde vi noen fine timer og med deilig lunsj tilberedt av sjåføren vår og Allan ble det en herlig dag på veien mot neste sted.

På kvelden ankom vi Rio Dulce. Her bodde vi på en liten vegetasjonsrik øy som het Tijax. Vi bodde i små bungalower oppå vannet. Mørket senket seg og hodelykten ble plassert der den skulle. Når man lå inn i hyttene fikk man en følelse av å ligge i telt. Alle lydene fra dyrelivet og vannet som skvulpet rundt deg. Og hva vi hadde besøk av iløpet av natten i casaen får forbli uvisst er vi enig om.

Den ene dagen sendte vi guttene på kayakk tur mens jentene fikk seg en skikkelig girlsday ved bassenget med leker i vann, bøker, cocktails og musikk i solsteiken. Helt innafor<3

Neste by i Guatemala var Antigua.

Antigua er kjent som "den gamle by" og er tidligere hovedstaden i Guatemala. Byen ligger i skyggen av tre vulkaner og den største eller mest dominerende av de heter vulcano de agua. Denne byen er en gammel spansk kolonial by og er preget av de spanske røttene med brostein i gatene og husene og bygningene er malt i fargene rødt, gult, hvit eller lyse blå da det var de fargene spanjolene tok med seg. Den er også på UNESCOs verdensarvliste og en by jeg definitivt vil tilbake til. Kanskje for å oppgradere spansk kunnskapene, da dette er en by det er veldig populært å ta spansk kurs i.

Den første dagen i Antigua var vi på en sjokoladefabrikk der vi fikk være med igjennom sjokoladens historie fra det er bønner til du putter den i munnen. Vi fikk også lage vår egen sjokolade og forskjellige typer kakao og sjokolade te. Og med så lang tid det faktisk tar å lage sjokolade kontra det tar og spise den, skal jeg virkelig nyte sjokoladene bedre heretter! Haha

Denne dagen var også endelig dagen der vi skulle på salsakurs, noe vi hadde øvd på og sett frem til lenge. Men noooe skjedde i det vi kom frem til lokalet og så på gruppen som var før oss svinge seg. Vi fikk alle presentasjonsangst og ble drita nervøse. Noe som var merkelig i og med at alle festene vi hadde hatt frem til den dagen var preget av å øve seg på salsa. Så eneste utvei var å ta seg et par shotter og vin så var vi good to go. Her snakker vi hips, hips hiiiips! Er det mulig? Salsa er noe jeg virkelig har fått opp øyene for, det er så fantastisk flott å se på, men såå vanskelig å lære for oss hvite stive mennesker. Vi dro derfra ruset på salsa rytmer og videre til en salsa club der vi kunne få enda mer latino blod i kroppen. Ah, jeg er sikker på jeg stammer her fra, just saying!

På taket på salsa klubben satt vi oss ned for å nyte utsikten og det er noe av det mest utrolige jeg har sett på lenge.

Se for dere vi sitter der samlet som den gode familien vi er blitt, en kald corona i hånden under stjerne himmelen midt i Antigua, Guatemala. Med den utsikten.. En av vulkanene som skyter lava i "alle kanter". Den følelsen.. En uforglemmelig dag som kommer til å sitte på minnebrikken lenge!

Videre var det tid for vår første homestay i Lake atitlan.

Vi pakket det vi trengte for to dager i de små sekkene våre og lot den store sekken ligge igjen - noe som var en fryyd for kropp og sjel. Vi skulle bo hos lokale maya familier og var veldig spente alle mann.

Ingiss og jeg fikk en søt liten familie på tre snart fire da mamsen hadde termin 17 dager etter vi kom dit. Mamsen og papsen - Vicky og Clemente var begge i 30årene og lillebroren vår Pedro var 6 år.

I lake Atitlán der maya befolkningen bor er hovedspråket deres Tz'utujil og idag er det ca 84.000 som snakker Tz'utujil som første språk. De fleste har spansk som sitt andre språk men det er også en god del av den eldre generasjonen der som ikke snakker noe spansk! Så hvis du tilfeldigvis trenger et par gloser på Tz'utujil kan jeg meddele at det ikke er lett eller i nærheten av spansk. Eks, Tusen takk som da er maltyoox og uttales mal-tee-osh på Tz'utujil er gracias på spansk!

Spenningen steg i det alle foreldrene kom for å plukke opp barna sine (oss) på kontoret da vi ankom. Spørsmålene som surret i de fleste hoder var bla "snakker de engelsk?" "Hvordan kommunisere?" osv. Vertspappaen vår kunne snakke litt engelsk så vi klarte å kommunisere delvis med han også oversatt han til Vicky.

Vi hadde en hel dag med omvisning rundtom der vi lærte hvordan de lager tekstil helt fra det er bomulls dotter, farging når det er blitt tråd og veving. Om forskjellige planter som brukes til alt fra krydder til olje, hår og kropps produkter. Samt mye interessant historie om maya befolkningen fra før i tiden kontra idag.

På kvelden lagde vi middag med vertsmammaen. Vi prøvde oss på tortillalefser som ikke var det enkleste å jobbe med, men det ble godkjent og spisbart! Lekte med pedro og kusinen og gjorde litt lekser. Dagen etter fulgte vi Pedro til skolen også fulgte bestemoren oss tilbake til møtestedet da det var tid for avreise tilbake til Antigua. Det er ikke vær dag man får oppleve å bo hos en lokal maya familie i Guatemala så dette var en veldig kjekk opplevelse.

Da vi booket denne gruppeturen booket vi den som en hel reise men lite visste vi at den ble splittet halvveis i mnd slik at flere kunne joine og de som ikke har muligheten til en hel mnd kan være med på deler av den. Dette bar det da stor preg av den siste kvelden sammen, da vi skulle miste tre av de fantastiske menneskene i gruppen og ikke minste selveste Allan, vår kjæreste guide! :/ Det kom som et lite knivstikk i kroppen og for de som kjenner meg godt vet at jeg ikke takler for store forandringer på kort tid, så det ble et helt spann fylt med tårer kan man si. Ingen av oss var klare for å splittes og miste hverandre etter det gode samholdet vi hadde fått i gruppen. Vi var jo trossalt "the perfect group".

De resterende 7 skulle nå bli en gruppe på 16 og få ny guide. Vi hadde en dag i depresjon der vi syntes meget synd i oss selv, før vi så lysere på livet og gjorde oss klare for Honduras med den nye gruppen vår!

Er så mye mer jeg kunne skrevet om Guatemala og er vanskelig å skulle forkorte alt ned men samtidig prøve å holde det noenlunde interessant.

Så vi stopper her også skrives vi snart igjen - vi har vært igjennom masse spennende land etter guatemala og for øyeblikket er vi komt oss til Puerto Viejo, som ligger på den karibiske siden av costa rica. Her skal vi nyte en liten uke med sol og varme!

Masse kjærleik fra globetrottene <3

- You gotta Belize it -

Heihopp livet er topp!

Glemte helt taco konklusjonen i forrje innlegg Irene, så får starte med den her:

Selvom det er mye magisk god mat her fra det mexicanske kjøkkenet, så er det svært lite som kan sammenlignes med et skikkelig norskt tacomåltid fra santa Maria. Det er liksom to helt forskjellige verdener uten å være så forskjellig likevel på en måte.. Vi bruker eks veldig mye grønnsaker som en stor del av måltidet mens her går det mye i forskjellig type kjøtt eller fisk og ost.

Og july er litt skuffet over at de ikke hadde så mange sauser som var sterk nok for henne..

Så selvom vi har spist mexicansk mat storsett vær dag, står taco enda først prioritert på listen over must-haves når vi kommer hjem..

Også må det også nevnes at fiske tacoen var amazing, den hadde til og med du likt, pappa! ;D

Såå godtfolk, får vi forsette:

Kvelden før den lange reisen til Belize fant vi ut at det var veldig smart å ta en liten fest for og så pakke sekkene og dra direkte på bussen.. Ikke det smarteste sjakktrekket da vi sto klare kl 06.00 morningen etter med en 12 timers lang reise foran oss. 5 timer buss, taxi, 4 timer i chicken bus, som er gamle skolebusser fra usa. Dere vet de gule, kule man ser på film. De blir sendt til Mellom-Amerika og malt om for å gjenbrukes som transport middel. Så vi presser så mange mennesker som overhode mulig inn i bussen, gjerne 3 på to seter og folk står i tønner i også ruller vi i vei.

Med tanke på at vi tilbringer en god del timer i trafikken her, går det overraskende smood for seg med kjøring, bytting av transportmiddel og ventetiden. Vi har også glidd fint igjennom grensekontrollene hittil. Noe som vi var forberedt komt til å ta laang tid.

Vi kom oss omsider frem til caye caulker som er en liten øy i det karibiske hav. Skikkelig blandet følelse av å være i både Afrika og Jamaica samtidig. Veiene er bare sand og alt rundt deg har en avslappende atmosfære. Her må man huske å go slow.

Første dagen var vi litt uheldig med været. Vi skulle egentlig "walk the dogs" som vil si at de har et sted for adopsjons hunder man frivillig kan gå på tur med rundt øyen, men pga været var det ikke så lett å utføre. Vi sang en sang til værgudene og håpet på bedre vær til dagen etter. Det funket og vi var klare for en hel dag med snorkling på en seilbåt.

Vi svømte med haier, skillpadder og masse forskjellige fisk.

Var ikke så høy i hatten da vi så størrelsen på haiene, men etter en stund kom vi oss uti og vi er glade for det nå.

Ellers lå vi på taket og solte oss (uten solkrem, smarte july) med deilig musikk på høyttalerne.

Turen var arrangert av Raggamuffin Tours og vi hadde en helt fantastisk tur sammen med de.

Sliten som vi var etter en hel dag på havet, bestemte noen av jentene å ta en rolig kveld og vi hadde skikkelig cravings på pizza. Det var en pizza sjappe som hadde et godt rykte på seg på øyen og snart skulle det rykte forandres til det verre. Vi sitter oss ned å bestiller og venter... Venter 30 minutter, 45 min.. og etter nærmere en time kommer servitøren og sier det blir litt mer ventetid, går fint det sier vi og tenker "litt mer" betyr 5-10 min! Etter en god stund kommer han igjen tilbake å sier det er minst 40 min igjen, de har ikke begynt å lage våres pizza enda engang.... Vi ble helt sjokket av at det var mulig og ba de komme på hotellet vårt med den når den var klar...

Etter over 2 timer, ble vi så forbanna at vi gikk tilbake for å spørre hva restaurant de prøvde å drive! Og med mitt temperament og energinivå på bunn, ble det ikke akkurat en høffelig samtale! Så da folkes, etter 2,5 time fikk vi pizzaene i hendene, trasket tilbake til hotellet, campet oss i sengen og nøt denne berømte pizzaen vi hadde jobbet så hardt for! Haha greit at mottoet i belize er "go slow" men når sjefen på restranten er mer opptatt av å dele ut shotter enn å drive den, da går det over streken for 4 pizza sultne småfiser!

Dagen etter var det tid for å forlate øyen vi gjerne kunne vært lengre på, for å komme oss videre til San Ignacio.

Transportmiddelet var igjen en mildt sagt overfylt lokal chicken buss. Som en del av reisen vår bruker vi mye lokal transport, så vi får skikkelig opplevelsen av landene vi er i, noe jeg syns er veldig spennende!

I San Ignacio bodde vi i søte små pastellfargede hytter i bushen og heldig som vi var fikk vi en helt lilla hytte med rosa gardiner, noe som passet oss utmerket!

På kvelden skulle jeg ta meg en deilig dusj, med varmt vann. Noe vi ikke har hatt på lenge. Ante ingen fred og fare der jeg sto og tilfeldigvis kikket opp i vinduet. Det synet som møtte meg da, fikk meg til å både skrike, grine og kaste opp - dramaqueen... Nemlig den største edderkoppen jeg har sett, vi snakker om en tarantell her. Så dere kan jo bare se det for dere, der jeg står splitta naken og kunne ikke komme meg fortere ut! Endte med at vi måtte hente alle guttene i gruppen så de kunne komme å være litt hero's.. Tok en stund før den dusjen ble tatt for å si det sånn..

Dagen etter hadde var det tidlig opp for en hel dag med tubing.

Turen startet med en 40 minutters nydelig gåtur gjennom jungelen, deretter raftet vi nedover elven gjennom mørke grotter med krystaller inni. Heldigvis var hodelyktene montert og det ble noen fine svømmeturer og historie om maya-folket underveis og vi avsluttet dagen med en lunsj og rompunsj som sjåføren disket opp med.

Det som også må nevnes er at om man er syklist i trafikken her, bør man være meget forsiktig! På veien til tubingen ble vi vitne til en ulykke mellom en syklist og en heftig trailer. Traileren lå knust i veikanten og syklisten lå død rett ved veien mens blodet rant fra hodet hans. Helt forferdelig syn og tror vi alle som var i bilen ble en smule kvalm der vi satt og ikke kunne gjøre noe. Hadde det vært i Norge hadde de i det minste dekket liket til... !? Off, har ikke ord :/

Dagen etter var det igjen tid for å flytte på seg. Neste stopp på reisen var Guatemala. Et land vi har vært spente på å oppleve.. Foreløpig lever det opp til forventningene og vi gleder oss masse til å utforske mer av dette landet!

Det kommer ett Guatemala innlegg rett rundt hjørnet, men wifi'en i disse landene er ikke akkurat de kjappeste og vi flytter på oss hele tiden så det må planlegges litt..

Klarer heller ikke å poste bilder mellom teksten av så de får bare komme på slutten. Ellers ligger det en god del på facebook! :-)

Masse klemmer fra globetrottene som har det fint på tur <3

- Mexico, del 2 -

Hola amigos!

Da er vi ved veis ende i Mexico og når dere leser dette er vi på vei mot vår nye destinasjon, Belize!

Såå et lite tilbakeblikk på siste tiden her i Mexico.

Vi ankom Isla mujeres i forrje innlegg så vi forsetter fra der.

Det er som sagt et liten øy utenfor cancun.

Der vi leide oss sykler, syklet litt rundt for å bli kjent før vi tok fatt på en lengre sykkeltur over til andre siden av øyen for litt sightseeing. Med litt pitstop underveis for en kald corona eller to i solsteiken ble det en fin dagstur rundt øyen.

Ellers gikk dagene på Isla mujeres til stranden og avslapping i det karibiske hav.

Og frokost-stedet vi fant må faktisk bare nevnes pga det var så mega himmelsk godt at vi anbefaler det til alle som besøker Isla mujeres. De selger alt fra pannekaker, til frukt og musli til omeletter i alle slags varianter og alt du kan ønske deg til frokost rett og slett! Stedet er drevet av en lokal familie og heter La Casuela <3

Ellers er Isla mujeres et vakkert sted der du virkelig får den karibiske følelsen i Mexico. Med små gater med søte hus dekorert i masse forskjellige farger.

Som backpackers vi er, blir vi ikke alt for lenge på et sted. Så etter 5 dager var det på tide å movere videre til neste sted i Mexico, som var tulum!

Etter fergen hev vi oss på en colectivo som er nasjonal transport mellom "byene" her i Mexico. Kom oss til hostellet Lobo inn som skulle vise seg å være et fantastisk sted! Det ligger mellom sentrum og stranden, akkurat som vi ville ha det! Der de hadde gratis utleie av sykler. Så hverdagen besto av mye sykling, noe man ikke kan direkte klage over når man er i et land der de elsker ost!!

Så for å si det kort besto hverdagen her også mye av de fantastiske strendene.. Man skal leite lenge etter så fine strender de har her, der man bare kan ligge å nyte livet med et par corona og en god bok der havet er så blått at man blir blendet og plamene kryr rundt deg. Og det... før det virkelige travle livet som packpacker begynner..

Vi hadde også en dag i tulum med sightseeing der vi besøkte de populære ruinene i tulum samt cenotene dos ojos (som betyr: to øyne) Der hadde vi tre cenoter vi snorklet igjennom og endte i en bat cave (flaggermus grotte) der det bokstaveligtalt krydde av bats (flaggermus) ekkelt men samtidig fantastisk.. om det er mulig!

Ellers i tulum tilbrakte vi mye tid på hostellet på kveldstid, der vi prøvde oss på diverse middager på kjøkkenet, kortspill og drikke leker.

Hostel må også nevnes som en av de tingene vi elsker med packpacking. Og som vi liker å si: We love to do backpacking but we hate our backpacks...

Man bor på et hostel med så mange forskjellige mennesker fra hele verden og det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hva du er, hva du har, rik eller fattig.. Man er alle likestilt og lever i den samme "boblen" der alle blir "one big happy Family" bare etter noen dager..

Også drar man videre fra mennesker du føler du har kjent hele livet.. Men etter en uke må livet gå videre og til neste destinasjon.

Men såå går man ut på en club og der plutselig møter man de man nettopp har sagt farvel til, fordi man trodde de skulle dra videre i en annen retning enn deg selv, men så på busstoppet endret alt seg for de og man ender opp samme sted igjen! Ah backpacker livet <3

Så dagene på Lobo inn hos cyntia & Lobo gikk fort fra 4 til 7 dager and its just how we like it - selvom det ble som en reunion mellom July, Marie og alle myggene, altså er det mulig å ha så søtt blod? Vi er dekket i myggstikk og vi sov til og med, med alle klærne på!! Hardt å være populær blandt myggen..

Etter dagene i tulum dro vi med colectivo igjen med et nedover smil til playa del carmen, for en natt før vi skulle møte gruppen vi skal reise med i 32 dager.. Og hadde ikke det beste inntrykket av PDC (playa del carmen), alt for mange turister spør du oss. Meen vi fikk gjort litt shopping som vi igjen virkelig ikke har plass til i sekkene våres og July fikk endelig sin selfie-stang som hun har cravet etter siden cancun.

Så nå kommer alle bilder til å bli perfekte i følge J.S.S - mangler bare vannfastkamera....

Anyway, vi møtte gruppen med skreptiskhet.. Off, dette er mennesker vi skal være sammen med i over 32 dager, kommer man overens osv? Etter en middag kom vi frem at alle tenkte det samme og det viste seg at vi er og kommer til å bli tidenes gruppe sammen, så vi gleder oss masse til å se alt vi har i vente fremover. Vi er en gruppe på 10 personer, alt fra England, Australia, Portugal, Danmark og USA, så en god mix kan man si.

Og for å si det sånn, det kommer ikke til å bli en ferie der vi sleiker sol og går seint til sengs.. Han ene er faktisk også personlig trener fra California, så vi har allerede hatt en workout kl 08.00 om morningen, så i tillegg til det og alt vi har i vente av aktiviteter så kommer til å bli såå travelt og fantastisk!

Og vi oppdaterer så fort vi har nett og slike ting man virkelig tar for gitt i vakre Noreg <3

Enn så lenge, adios <3

- Mexico, Del 1 -

Vi ankom cancun tirsdag kveld. Etter litt om og men på flyplassen, kom vi oss til hostellet vi skulle bo på. Hostellet heter mayapan og er et gammelt nedlagt kjøpesenter i sentrum av cancun. Alle rommene var tidligere butikker og det var flere etasjer og rulletrapper midt i hostellet! Ganske stilig konsept..

Etter en litt røff start med regnbyger fra Bergen, ble første dagen brukt til shopping. Der fikk vi med oss noen godbiter vi overhode ikke har plass til i sekkene og sette tennene i forskjellig mexicansk taco - som dog er meget forskjellig fra santa maria vi har hjemme. Konklusjonen på tacoen her vs den norske tacoen får komme ved en seinere anledning.

Vi tok en tidlig kvelden for å knekke jetlagen og være klare til morgendagens opplevelser.

Med vekkerklokkene på ringing 07.00 torsdag morning, klare for en hel dag med utflukter, skulle vi våkne uthvilte og stå klare i resepsjonen 07.30.

Klokken 07.00 banket resepsjonisten på døren for å spørre om ikke vi hadde en utflukt klokken 07.30 idag! Jo, svarte vi smålig forvirret og meget trøtt! Lite visste vi at i Cancun kan de tydeligvis stille klokken litt som de vil, så da vi trodde klokken var 7, var den egentlig 8 og utflukten hadde startet for 30 min siden..

Heldigvis for oss, fikk vi bli flyttet til en buss en halv time seinere, så da hadde vi litt tid til å vaske fjeset og slenge på oss et drag maskara!

Turen vi skulle på skulle ta oss til de gamle maya ruinene - chichen itza.

Chichen itza er det mest berømte arkeologiske stedet på Yucatan. Det er også her mange av gåtene rundt maya kalenderen er blitt avslørt.

Den berømte "pyramiden" heter El Castillo og er faktisk en gigantisk mayakalender i stein. Dens fire sider har 9 nivåer og er delt med trapper på hver av sidene. Sidene har 91 trappetrinn og når man teller med den øverste delen, så blir det tilsammen 365 - som er antall dager i året!

Er veldig masse fascinerende historie bak dette stedet som også er en av de syv underverk.

På veien hadde vi et pitstopp innom et sted der de hadde diverse suvenirer av handcraft.

Planen var også å rigge seg til i bussen å få litt skjønnhetssøvn før vi kom frem til chicken salsa som vi liker å kalle det, men med en guide som maste mer enn en radiovert, fant vi ut at det ble meget vanskelig!

Da vi ankom chichen itza var det bare å finne frem kameraet og begynne å posere foran de utrolig vakre ruinene.

Videre gikk turen til Kik il cenoten. Cenote er en grotte det finnes mange av i Yucatan. Der skulle vi bade og få god energi av vannet før vi etter en lang dag med mye kjøring skulle vende snuten hjem igjen...

Siden vi ikke er på noe avslappings ferie var det bare å finne puten da vi kom tilbake og gjøre oss klare for en ny dag.

Da sto Isla mujeres også kalt "kvinnenes øy" for tur. En øy utenfor cancun.

Så her er vi nå ankomt og klare for å utforske en av høydepunktene til Ing, nemlig dette paradiset! Vi håper på sol, varme og friske kropper så vi kan nyte en liten uke her..

Håper alt står bra til med dere hjemme så snakkes vi snart folkens.

July & Ing

Ps: Flere bilder på bloggen kommer snart :-)

- Mellom-Amerika & Sør-Amerika 2o15 -

Som bilde viser så er avreise dagen plutselig her. Sekken er pakket og klar igjen, stresset kjennes og reisefeberen er på stigende level. Noe som aldri blir lettere uansett hvor ofte jeg reiser, er å pakke den fordømte sekken og ta farvel med venner og familien min.. Er vell sånn det skal være når det er nye og ukjente destinasjoner som skal utforskes, men vi satser på at alt faller på plass etterhvert.

Reisen starter med en overnatting i Oslo før flyet tar oss med videre på en svipptur innom Frankfurt også flyr vi avsted til Cancun, Mexico. Det blir nok en lang reise, men med godt selskap i hverandre, søvn og en kortstokk skal vi nok få timene til å vandre avgårde. Etter planen lander vi tirsdag 3.februar kl 16.55 lokaltid (7 timers forskjell fra Norge, så rundt midnatt i Norge). Da er det bare for oss å parkere sekkene på hostellet og satse på at vi er oppegående nok til å ta oss en tur ut og få tak i noe merrikåå snadder for munn og mage.

Nye land skal sjekkes ut, ny mat skal smakes og nye språk skal snakkes. Vi gjør oss klare for sol, strand, blått hav så langt vi kan se, nye bekjentskap, svette ansikt, harde senger, lange bussturer og ikke minst en minnebrikke som skal fylles med nye inntrykk og opplevelser. Vi gleder oss! :D 

Skal prøve å oppdatere dere så ofte vi kan, såå titt innom i ny og nè for å bli med oss på reisen vår via bilder og ord da vell! 

 

Klem fra globetrottene, July & Ing <3 






 

 

- Året 2o14 -

Året 2o14 nærmer seg slutten. Om ikke lenge starter vi med ett helt nytt år. Blanke sider skal fylles, nye minner skal lagres og nye destinasjoner skal oppleves.

Jeg syns det er skremmende hvor fort tiden går og jeg føler spesielt dette året har flydd avgårde. Kanskje ikke så rart, da det har vært et ganske så innholdsrikt. 

Med et lite tilbakeblikk for min egen del, startet jeg året med en luksus dag med mamsen som inneholdt deilig spa og massasje, god mat og drikke på et lekkert hotell i vår egen by. Bra start på året der vi ladet batteriene fullt opp - helt innafor spør du meg!

 













 #Magisk døgn for oss <3 

 

En Oslo helg til Kiko, med konserter som Ylvis og Drake ble det også tid til, før det ble ompakking i kofferten og en spontan tur til London med Stinemoren sto for tur. En god dose shopping og sightseeing i nydelig vær - tips til neste gang: Husk GODE sko!! Beina var ikke gode å ha med og gjøre etter valgene av sko foråsidetsånn..

















-

Såå kom april og den etterlengtede turen til India & Nepal var rundt neste hjørnet. Etter en haug med planlegging og lesing reiste jeg med både spenning og nervøsitet. Turen var fantastisk og gikk over all forventning. Klarte til og med overleve varmen..








Fikk meg også en tur til Vietnam igjen før jeg avsluttet reisen med et par dager i Thailand for meg selv. En veldig deilig avkobling etter en mnd på farten med masse nye inntrykk og opplevelser.













 -

I Juni var jeg med på min søsters fødsel, der prins nr.2 skulle komme til verden. Etter 47 timers hardt arbeid kom verdens skjønneste lille Adrian. Jeg er så stolt over min søster og alle kvinner i verden som virkelig viser hvor sterke man er når man virkelig må. Airfive til oss!







<3

Juli var det jentetur til Malaysia & Bali. Der hadde vi 3 fine uker sammen og ble en god gjeng på 13 stk. som hadde en awesome ferie med sol, strand, god mat og drikke, bryllup, forlovelse, nye bekjentskap, sightseeing, fest og morro. 

Vakkert brudepar <3

Plipp, Plopp & Plomma <3










Førsteklasse bitches *


Shopping <3

Malaysia - Kuala Lumpur, Batu Caves





























I september måned ble det en tur til Paris med Kiko`en, der hun skulle få oppleve sitt livs idol Beyoncè og ellers bare kose oss. Konserten var heelt fantastisk. Beyoncè&JayZ - de to ass <3














Mmm...









 

Resten av året har gått til jobb, familie, venner og kos. 2o14 har vært et fint år når jeg ser tilbake på det. Jeg har fått reist og opplevd utrolig masse som er minner for livet. 

Ny reise er også bestilt til etter nyttår. Denne gangen går turen til Mexico, Belize, Guatemala, Honduras, Nicaragua, Costa rica, Panama og Brasil sammen med Ingiss. Vi reiser 2.februar og nedtelling er begynt for fullt. 

Såå da gjenstår bare masse jobb og en koselig jul sammen med familie og venner før vi igjen pakker den berømte sekken og flyr avsted! Bloggen vil selvfølgelig bli oppdatert - så stay tuned for masse snacks fra oss fremover!

 

XoXo - July! <3

 

* #2014 #worldtraveller #reise #reiseblogg #backpacking #wanderlust

- Nepal -

 

En oppsummering av Nepal, siden det ikke ble noe blogging under oppholdet der.

Vi skulle legge India bak oss og nå sette kursen mot Nepal.  Etter en hard natt med lite søvn grunnet feiring av min 25års dag siste natten i India, en lang, alt for drøy og humpete busstur ankom vi Lumbini, som er buddhas fødested. Allerede etter første natten, kunne vi kjenne den deilige og nok så mye roligere atmosfæren Nepal hadde å by på.







Videre forflyttet vi oss til Chitwan national park. Det var et nydelig sted der vi bodde i såkalte bunglows i "bushen" med vakker natur rundt oss og ikke minst elefanter og buffaloer i hagen. Vi hadde en del aktiviteter på planen dagene vi var der og startet med jeep safari etterfulgt av jungeltur med elefanter før vi avsluttet med å vaske og bade med elefantene så de fikk avkjølt seg etter dagens innsats. Utrolig gøy opplevelse og ikke minst deilig å se hvor fri elefantene følte seg der vi lå i eleven å plasket sammen. På kvelden fikk vi lokal danseoppvisning med deilig lokal middag.























Etter noen deilige dager i Chitwan N.park, var det tid for enda en busstur til Pokhara. Der hadde vi ikke så mange planer, annet enn litt shopping, sjekke ut nattelivet og avslappning.. trodde vi.. helt til, vi etter et par kalde i varmen var så tøffe å meldte oss på paragliding som skulle skje allerede morningen etter. Lite igjennomtenkt våknet vi dagen etter noe mer nervøs enn kvelden før, "klare" for å komme oss opp i høyden. Signaturen ble notert på arket der vi lot alt ansvaret over vårt egent liv stå svart på hvitt også var det bare å komme igang.  Når jeg innså at vi faktisk skulle ta våre egne bein fatt og fysisk løpe utfor et forbanna fjell og bare stole på at fyren som hang bak deg hadde kontroll, ble for meg helt sinnsykt, og jeg måtte løpe både en og to ganger ut mot stupet før jeg faktisk fikk mot nok til å ta det siste steget utfor. Meen da jeg fikk roet meg litt og faktisk klarte å nyte utsikten over himalaya fjellene og vi sammen klarte å lande trygt ned på bakkenivået igjen, var vi enig om at det var en fantastisk opplevelse. Jeg overrasker stadig meg selv med disse høydene jeg overhode ikke er noe fan av ass.. Vi feiret hoppet med en etterlengtet burger, noe som var helt innafor etter en slik opplevelse.















Vi startet Kathmandu med 17.mai feiring og fikk oss en flytur over Himalaya fjellene, der vi fikk se Mount Everest som er verdens høyeste fjell, etterfulgt av en bedre frokost med is og øl til dessert. Dagene i Kathmandu gikk i etterlengtet klessvask!! sightseeing, shopping og deilige middager sammen med gruppen. Vi kjente veldig på kroppene våre at det hadde vært noen hektiske uker vi hadde lagt bak oss, med masse opplevelser, nye inntrykk på godt og vondt og lærdom sammen, så når det var klart for avskjeds middag, ble det både tårevått og latter om en annen. 























Etter en ubeskrivelig reise sammen med mange forskjellige men flotte mennesker var Silje, Hanne og jeg var klare for å fly videre til Bangkok for en natt, før vi skulle dra videre til Vietnam.. 











Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å oppleve fantastiske India og Nepal på den måten jeg gjorde, sammen med en gruppe. At vi fikk komme så tett inn på landene, kulturen, de lokale menneskene, fargene, luktene, kaoset i India, den rolige atmosfæren og vakre naturen i Nepal. Så selv hvor mye svetten renner, man til tider blir både redd og usikker, kroppen er sliten og hodet blir fylt med så masse nytt og fantastisk at det til tider kan være vanskelig å fordøye, er det akkurat dette som gjør at jeg elsker det å reise. Man opplever så mye man ellers ikke får oppleve, man lærer så mye nytt om både seg selv og den store lille verden man lever i og møter så mange nye mennesker.  

Takk for nå India & Nepal <3 

 

#India#Nepal#backpacker#travel#gadventure#wanderlust#reise#reiseblogg

.
g

Indisk bryllup

video:mvi1874


En liten smakebit av et indisk bryllup vi ble vitne til ...





#india#wedding#travel#reise#backpacker#eventyr

- Agra, Orccha & Varanasi -

Dette blir et langt innlegg for å få med siste del av India, så sett dere til rette i godstolen kanskje med noe godt i glasset og enjoy! :D

Med gruppen bestående av: Hanne Montana, LuckyLuke, George Glooney, Demin Jean, Chris Brown, Richard, Bibliotekaren/Lindsey Lohan, Colleen, Breakfast at Tiffany, Becky boob, guiden Raghu, Silje og july ala swettie 1&2 er vi forsatt en gjeng som kommer tettere innpå både hverandre og India.


Prisene her i India er til å grine av..
Et måltid med en stor porsjon indisk rett av noe slag, en stor skål med ris, naan brød, 2l vann, to øl ligger på rundt 60kr - selvfølgelig litt etter hvor du går, men de stedene vi har vært på har vært ganske så oppegående restauranter så prisen er jo helt vanvittig billig og alt dette til en person. Siden vi ikke klarer å spise så mye i denne varmen, deler ofte Silje og jeg all mat - enda billigere for oss, noe vi kan like.

Ellers er alt generelt veldig billig. En bukse/kjole koster vell først rundt 100kr når de prøver seg på å gi deg en høy pris også pruter man det ned til ingenting som vil si mellom 10-15 kr. Vi føler oss ikke akkurat så veldig lekker inni oss når vi står og pruter på ting som ikke koster noe for oss fra starten av, men har fått beskjed om å gjøre det på alle kjøp for å ikke "gå på en smell". Så da kommer prute-staheten inni oss ut og vi går all inn..

Siden sist..

Agra:

I Agra hadde vi bare en dag så da startet vi med og besøke Agra fort. Fra Agra fort kunne man se Taj Mahal fra lang avstand, så vi fikk en liten smakebit på hva morgendagen ventet oss.. Altså når jeg sto der og så det der ute i det fjerne og tenkte på at vi skulle der neste dag, kjente jeg at jeg ble helt vill i eggstokkene!!
Taj Mahal er høydepunktet mitt på turen og snart var tiden inne.. Så etter Agra fort hev vi i oss noe middag før vi måtte ta kvelden nok så tidlig. Vi skulle opp klokken 03.30 dagen etter for å være først inn, få med oss soloppgangen og få de beste bildene uten en haug med mennesker i bakgrunnen..

Å fy søøøren hvor vakkert det er dere! Så majestetisk og elegant -kunne nesten se ut som det var falskt, så fint var det. Og kan da bekrefte at en av de 7 underverk ikke er falsk der det står!
Silje og jeg ville ha noen gøye og fine bilder så vi måtte forte oss mens ansiktet enda var halvveis tørt og håret mitt forsatt holdt seg noe lunde stritt..
Traff på en liten gutt der inne som ga oss noen tips om hvor det var best å ta bildene og endte med det opp med at han ble privat fotografen vår som tok alle bildene og viste alle posisjonene vi skulle stå i her og der. Veldig fornøyde ga vi han en slant og gikk videre for litt egen posering før vi gikk inn i dette vakre prinsesse slottet som jeg en dag skal bo i.
Just saying.

Taj Mahal ble bygget av den mogulherskeren Shah Jahan til ære for hans yndlingskone, som døde under fødselen til sitt 14ende barn etter 19 års ekteskap.. Hun døde i 1631 og nå ligger de begravet der inne sammen.
























Rett etter Taj Mahal måtte vi dra tilbake til hotellet, hive i oss frokost, kaste på oss sekkene og rekke lokaltoget videre til Orchha.

I Orccha ble vi hentet av tuktuker som kjørte oss til hotellet, tok oss en liten powernap og så ut å utforske denne vegetarianske byen. Er ikke noe hviletur vi er på altså.

Etter total stopp i bakre del for july var Orccha stedet der Raghu tok meg med til en lokal lege for å få fart på saker og ting bak. Sant, dere som kjenner meg vet jo at jeg ikke akkurat er kjent for å ikke få det ut, men India viste seg å være landet der det motsatte av mitt normale skulle skje. Belive it or not. Haha så etter litt triksing og miksing er det nå full fart igjen for å si det sånn!




Her er altså *legevakten* jeg var på.. Meget moderne!


På kvelden var vi med på en seremoni i et tempel. Veldig interessant og se alle menneskene som sto der og ba og ga en ofring.
Ofringen kunne være alt i fra brødsmuler til penger, og dette blandet de sammen i en slags krukke også fikk de tilbake noe av det "fra gudene". God karma!
Dette skjer både morgen og kveld - hver eneste dag...

På vei tilbake fra seremonien var vi vitne til ett før-bryllup/utdrikkningslag for en mann som var på vei til å gifte seg. Det var disco og dans i gaten og alt fra barn til eldre sto å vrikket på dansefoten, på indisk vis.
Vi endte kvelden med fest på rommet til guiden, der det gikk i drikkeleker, gitarspilling og sang. Rimelig sein kveld og for første gang på turen fikk vi sove til check out time! Det var helt Awesome..





Denne dagen skulle vi egentlig på matlagings kurs, men vi valgte å droppe det og gikk heller rundt i gatene for litt shopping og sightseeing før vi gjorde oss klare for natt toget videre til Varanasi.

Også var det disse togstasjonene da - det er litt av et syn. Helt sykt å se, stappfullt ligger alle campet rundt om. Alt fra hunder og hjemløse til folk som venter på toget, eller skal selge deg noe. Og ikke bli forskrekket om det kanskje står en ku eller to der inne også.
Vi hoppet på toget og fikk utdelt sengene. Silje og jeg bodde i "lugar" med lucky Luc & George + et eldre ektepar fra India. Baggene ble festet sammen og etter en godnatt sang fra guttene sovnet vi som steiner i takt med gyngingen fra toget.
Vi fikk vite i ettertid at på fire av stoppene underveis mens vi sov, kom det banditter på for å stjele, så derfor hadde vi guiden på ene siden og en vakt på andre siden av vognen vår - de var da våken hele natten for å passe på oss og tingene våre. Det er gjerne ofte rike mennesker som kjøper seg en billett for å komme ombord et par stopp for stjeling, noe som ikke gir helt mening siden de har det de trenger i utganspunktet men som guiden sa - mye vil ha mer - og toget er et enkelt sted mtp at folk som oftes sover. Men med ingenting stjelt eller skadet kom vi oss helskinnet igjennom det og er glade vi fikk vite det i ettertid.




Etter en lang og svett natt ankom vi Varanasi på morningen og fikk etterhvert den mest etterlengtede dusjen noensinne samt litt roomservice.

Så bar det avsted til Ganges elven.

Ganges er Indias største elv, begynner i Himalaya og er ca 2510km lang.
Den blir dyrket som en gudinne i hinduismen og er svært hellig for hinduene.
I flere tusen år har troende hinduer fra hele India dratt til denne hellige elven for å rense sin sjel og ta farvel med sine avdøde. Hinduene samler seg her ved morgenkry for å be, bade, vaske klær, pusse tennene, leke, rense seg selv, alt i en og samme elv. Du hadde de som pusset tennene like ved de som vaske klær, barna som lekte og badet like ved der brenning av likene holdt til og rett ved likbrenningen sto også menneskene og gjorde sitt faste rituale både i vann og på land. 




































De ser på denne elven som den reneste og at om noen har noe sykdommer, kan de bli frisk av å bade her. Vannet var utrolig skittent med alt fra drit til boss i og med tanken på alt som var i det vannet kan jeg ikke klare å forestille meg at det er så rent som troen deres sier.
Også var det denne likbrenningen. Dette skjer er i en av Ghats'ene. Ghats er et avgrenset område med lange trapper ned i vannet.
Der kommer de med likene på en slags båre med et fint teppe over, og dette etter de har hatt en seremoni hjemme der de har tatt på liket han/hennes fineste antrekk, gitt en skål med ris i hendene til liket og tar farvel. Så kommer de til Ganges elven og der dypper de hele liket ned i elven for så og legges på tørk før det blir brent på bålet. Likbrenningen foregår 24 timer i døgnet og folk kommer som sagt fra hele India for å gjennomføre dette. Det er ingen kvinner med under likbrenningen. Dette skyldes at de er "de svake" eller de emesjonelle og en sørgelig atmosfære under likbrenningen er bannlyst da det vil uroe sjelen og gjøre det vanskeligere å fri seg fra de organiske restene.
Det som også må nevnes er at de brenner ikke gravide kvinner og barn under 5 år. Dette pga de ikke kan være helt sikker på at fosteret hos den gravide også er død så da legger de henne heller på en "planke" ut i Ganges og lar fosteret bestemme selv. Ja vet det høres helt merkelig ut. Med barna under 5 år, surrer de en tung stein rundt og lar den synke på bunn i elven. Noe som kan føre til at hvis ikke det er surret skikkelig på, kan liket flyte opp igjen! Høres helt sykt ut om man ikke er helt inn i denne troen, men for de er alt dette normalt og for mange livets store øyeblikk.
Vi var med på dette både ved solnedgang og soloppgang. Soloppgangen var tidlig, tidlig om morningen og mens båten kjørte sakte rundtom i elven ble vi vitne til et baby lik som hadde fløte opp og lå å fløt i vannet. Det føltes så ufattelig uvirkelig, føltes som vi var med i en film fra langt tilbake i tid og alle følelsene som strømmer igjennom kroppen er vanskelig å beskrive... Man sitter i en trebåt og rundt deg er det bål på bål der lik blir brent, flere seremonier som foregår og mennesker overalt.
Med all denne troen, er de også veldig opptatt av at man skal leve livet sitt lykkelig og respektere livet ditt som det er med god karma. Rik eller fattig, det er ditt liv nå og du vet ikke hva du blir i ditt neste liv, men at du blir født på nytt - det er sikkert!

Når du er vandt med å våkne til kake og gaver på sengen av familien på bursdagen din må jeg si jeg hadde en ganske så anderledes start på denne dagen og ganske så utenom det vanlige. Men å se, lære og oppleve slike ting på en dag som man ellers kanskje er egoistisk på, siden det er akkurat din dag, gjør en vell kanskje til en bedre person, noe ingen har vondt av. God karma sant folkens.

Det er så mye mer jeg egentlig vil skrive om alle opplevelsene og inntrykkene i Varanasi, men ord kan faktisk ikke beskrive dette.


På kvelden denne dagen var vi å spiste hjemme hos en lokal familie der de drev en liten restaurant. Ute i "hagen" hadde de hengt ballonger og pyntet for bursdagen min. Fikk en svæær sjokoladekake som var super søt og jeg som bare "eeelsker" sjokoladekake måtte jo seff få et helt stykke trøkt inn i munnen på engang. Tommelen opp. Fikk også to liter rom i gave av guiden så etter middag ble det bursdags fest på rommet med rom og cola, kortspill og ikke minst døgning. Skulle opp klokken 4.30 så da fant vi ut det ikke var vits å legge seg. Eneste som satt igjen våken var selvfølgelig meg med laken skrekk!











Veldig klare for en 12 timers lang busstur kan jeg ikke akkurat skryte på meg at vi var. Bussen var alt for varm og skulle vise seg å være som en berg-og dalbane og med de sykeste humpene i veiene ble det ikke akkurat en god opplevelse for sjelen.. Jeg har kjørt på ganske så mange veier i Asia og vet de ikke akkurat er de beste, men denne topper definitivt alle sammen. Vi bokstaveligtalt hoppet opp fra sete og smalt ned igjen. Ikke tidenes... Klarte heldigvis å sovne et par timer, takke være rom og cola så det gjorde det hele til en litt bedre tur alt i alt.

Krysset grensen fra India til Nepal til fots og kom oss med tiden til hotellet. Siden det ble en rimelig lang dag, var det bare chill på hotellet og dagen etter skulle vi få være så heldig å få stå opp kl 8 noe som er svært seint for oss på denne turen:p haha kanskje det var India som skulle få skikk på døgnrytmen min mon tro.

India, du har vært fantastisk på alle mulige måter og jeg er så takknemlig for å ha muligheten til å få oppleve deg på et så intimt nivå.
Med India bak oss for denne gang er vi klare for å oppleve og se hva Nepal har å by på for oss.

Bring it on Nepal.

XoXo - July

#india#backpacker#nepal#birthday#varanasi#travel#reiseblogg#travelblog

- Jaipur & Agra -

Jaipur også kalt "the pink city".
Byen jaipur er en by som ble malt rosa av Maharajah Sawai Ram Singh i 1853 for å feire at prins Albert kom på besøk. Så de fleste bygningene i byen er rosa. Selv ville jeg heller kalt den orange, men det er vell øye som ser.

Vi besøkte både Amber fort, høyt oppe i fjellene, City palace og The water palace. Water palace er et stort palass plassert midt i vannet der halve delen er under vann. Grådig lekkert.
Ut av bussen vi gikk og der kom en liten gutt bort til oss og skulle selge oss ting, han som alle andre. Det var noe spesielt med denne guttens varer skal jeg fortelle dere. Han hadde nemlig egenproduserte VIFTER, lagd av påfugl fjær. Ikke noe batteridrevne her i gården, men Silje og jeg var solgt, dagen var reddet og nå går vi bare rundt og vifter oss i ansiktet hvor enn vi går. It's awesome! Siden vi to tydeligvis er de eneste i hele gruppen som viser tydelige tegn på at alt væskeinnholdet i kroppen trenges ut, får hetebyer og blir zombier uten energi innimellom.


























Etter all sightseeingen av den type slag, gikk ferden videre til en fabrikk der de lagde all type tekstiler og malte mønstre på de. Det var alt fra duker, dynetrekk, sari, gardiner, you name it. Fabrikken var som en liten garasje og inni der sto alle arbeiderne dagen lang og jobbet, uten noe aircon vell og merke. Alt var håndarbeid. Fascinerende..

Deretter var det tid for å bli skikkelig indisk. På med Sariene og kastemerke i pannen. De hadde alt av farger og mønstre og kunne lage det du ville og nesten sånn du ville ha det på dagen, taylor made, også kom de på hotellet med det om kvelden. Men bare nesten for oss dessverre, sy-mannen klarte tydeligvis ikke å lage en enkel jumpsuit som vi ville ha, så ble ikke noe taylor made for oss denne gang.


















Så var det shopping i gatene. Der de omtrent drar deg inn i deres kjappe, drar ut alt de har av klær, viser samme bukse i alle fargene, forteller deg hvor vakker du er, gjerne også prøve å få til en date og byr deg på en kopp chai er det ikke like lett og få til noe shopping i rolige omgivelser. Med kuene og geitene som vandrer fritt rundt deg, tuktukene som tuter mer eller mindre konstant, solen steiker og alle fargene rundt deg er det virkelig en opplevelse i seg selv bare det å vandre rundt på markedene.







Har så lyst at dere skal forstå hvor absurd alt virker, men er virkelig ikke lett..

I gatene går som sagt kuene, geitene, kamelene og grisene fritt rundt og maten de livnærer seg på er fra alle bosshaugene rundt om. For Bosspann eller resirkulering har de jo hvertfall ikke hørt om. De stikker også gjerne en tur ut på motorveiene om de føler for det.
Barna i gaten som løper rundt vil gjerne enten slå av en prat med det de kan av engelsk eller si hei og når du har gått forbi løper de bort og drar deg i toppen eller buksen og deretter løper avsted i latter, så merkelig men søtt. Og som vanlig har du alle som vil ta bilde sammen med oss. Hardt å være poppis i India.

På kvelden dro Silje og jeg sammen med guiden på skikkelig indisk kino. Sykt fin kinosal, så mer ut som en ballsal/teater enn en enkel kino midt i jaipur.
Det var spiderman dubbet til hindu og ingen regler what so ever. Her drar vi gjerne hele slekten på kino, alt fra oldemor til spedbarn, noen leker, noen sover, noen snakker i telefon, snakker sammen, ler høyt - ja alt du kan tenke deg.
Med popcornet på fanget var det mer spennende å følge med publikum enn selve filmen for å si det sånn.

Deretter møtte vi resten av gruppen for et bedre måltid med indisk dans og sang før vi chillet i baren på hotellet før pakking og soving sto for tur.





Tirsdag allerede og ny busstur sto for tur, ny 6 timers og tiden flydde avsted den også grunnet alt det er å se utenfor vinduet..

Tiden er inne for Agra der vi skal se høydepunktet for hele turen - Taj Mahal!
Gleder meg som en unge på julaften!! :D

XoXo - J

New Delhi & G-adventure

India, India, så heit du er. Vi svetter både her og der...

Så folkens, hvor skal jeg seriøst begynne.. Vi har nå vært 3 dager i India og det føles som 3 uker. Det er så mye inntrykk.
Snakk om kultursjokk dere.. Skal prøve å få med alt, men det er ikke lett ass.
La oss spole tilbake til første dag.
Etter litt søvn og snakk skulle vi ut å utforske Delhi, og steike meg så varmt, vindstille og støvete det var. Jeg tuller ikke når jeg sier det føltes som å gå inn i en skitten badstue og hjalp eller ikke på at vi var tildekket fra topp til tå.
Gatene var fulle av mennesker, salgsboder, søppel og lukt. Med de forferdelige luktene som til tider dukket opp rundt hjørnene, gikk vi på leit etter et sted å innta vårt første indiske måltid - og for et måltid vi fikset oss. Det var helt himmelsk. Ble kjent med manageren på restauranten og han tok oss med bak på kjøkkenet. Der fikk vi se hvordan de lagde maten vår og ble vartet opp med den ene retten etter den andre. Kunne ikke fått et bedre første inntrykk på Indias kjøkken.








Og denne varmen dere.. Vi er konstant svett og klam, noen mer enn andre og det går ikke ann å gå utenfor døren uten at det renner både her og der. Det har blitt en del pauser i aircon for dagen kan man si.


Viktig å dekke seg til for varmen - mislykket forsøk kan man si..


Fredagen skulle vi til et sted som heter Hauz khas village - et populært sted for shopping, deilige måltider og sightseeing. Utfordret oss selv til å ta metroen sammen med alle de lokale og heldigvis for oss var det en egen vogn for "women only". Meget merkelig, men avslappende og greit å unngå intens stirring og en evt hånd oppi rumpen.
På kvelden gikk vi tilbake til den hyggelige restauranten "spicy by nature", der manageren disket opp igjen. Pga noe omstendigheter med en ekkel og cocky inder på bordet ved siden av oss, som insisterte på å både kjøpe øl til oss, gi oss mat fra hans tallerken og betale for maten vår, følgte manageren oss hjem til hotellet. Lærte oss på veien litt om både pruting, menneskene og India. En herlig og ekte inder.




























Vårt store prosjekt har vært og prøve å finne Sari eller Punjabi.
Sari er et flere meter langt stoffstykke som indiske kvinner surrer rundt kroppen på en bestemt måte, mens Punjabi er kjole, bukse og sjal mer til yngre kvinner.
Uten hell og lykke, fant vi ut at det var best å vente til guiden vår dukket opp.

Så var dagen der gruppeturen startet. Med guiden vår Raghu, oss tre norske, en fra Australia og resten fra Canada og England ble vi en god gjeng som har en lang og spennende tur foran oss. Vi har da Endelig så vi hvite mennesker igjen, for vi har nemlig følt oss som de eneste i hele Delhi frem til nå.
Vi startet med å besøke palasset til presidenten og India gate.
Bildene skulle taes og det ble kaos..
Vi ble både Britney, Angelina og Jennifer. Alle ville ha en bit av oss, alle ville ta bilder med oss mens vi prøvde å ta bilder av hverandre og mens svetten rant både her og der fant vi fort ut at det var på tide å "forlate scenen" for nå.
Videre gikk ferden til middag.
Tiggere i motorveien, mennesker strømmer mot oss - en gammel, tannløs mann, en sliten kvinne med pistrete hår, små barn nesten uten klær, fillete og skitten.. Skal si det gjorde en stuck i oss og et par tårer prøvde å presse seg ut.















Herlighet India er så intens. Alle lydene, fargene, luktene, varmen, fuktigheten, menneskene. Kontrasten til Norge er så enorm at kroppene trenger flere dager på å omstille seg til indisk nivå.

Søndag tok vi en 6-7 timers lang busstur til jaipur, rett ut av bussen og klare for sightseeing, vell og merke noen mer klare enn andre.. Kan vell si at undertegnede og Silje ser ut som de eneste i gruppen som viser tydelige tegn til svettingen og alle de andre ser ut som en rolig gjeng med bibliotekarer som er vandt med å jobbe med varme!! Såå vi besøkte et palass av noe kongerike og ærlig? mer enn det klarte vi faktisk ikke fokusere på.. Hjem til dusj, aircon og kaldt vann var alt vi kunne fokusere på. Tok oss en sykkeltaxi til hotellet og på kvelden så vi dukketeater ala barnetv i India ute i hagen.
As we speak, sitter vi og venter på middagen for kvelden og skal ha en liten bursdags feiring for tiff før sengen kaller Zzz
















Som sagt på face, internettet er så som så, vi vet aldri når og hvor vi har connection, så dere får oppdateringer så mye det lar seg gjøre :-)

Bilder kommer også underveis.. (Imorgen)

Imens, får dere være gode med hverandre, positive og glade for det gode liv i Norge, for det er definitivt bedre enn de fleste vi har møtt på vår vei
XoXo - J

#india#backpacker#gadventure#travel#reiseblogg

- Welcome to India -

- India -

India, du India! Hvor skal jeg begynne?
Altså la meg først ta dere med på flyturen...
Avreisen skulle plutselig vise seg å være en time tidligere uten at noen ga beskjed til meg, så flaks at antennene mine er på og jeg sjekket oppi flesland.no :)
Anyway, kom meg ombord og dro til Amsterdam, ante fred og ingen fare. En av mine største bekymringer på turen var at noen av flyene skulle bli forsinket sånn at han som skulle plukke meg opp på flyplassen i delhi, ikke skulle gidde å vente på meg...
Selvfølgelig dere, tror dere ikke at flyet fra Amsterdam skulle være forsinket.. både en og to timer. Der begynte panikken og spre seg! Måtte ringe rundt, men ingen kunne gi meg noe spesifikk hjelp.. Såå da var det bare å sette seg ned som den ene og aleine jeg var, blandt alle de 300 inderene og vente. Skulle tro det hadde vært en indisk festival i Amsterdam ass.
Etter mye venting ba jeg både en og tre ganger til han der oppe om at alt skulle ordne seg.
Inn på flyet, plassert på et sete og sovnet på veien opp, før jeg ble vekket av en flyvertinne som sa jeg kunne få sitte meg bak - på en 3'er rad aleine! Himmelen for meg. Litt søvn, litt mat, og et par filmer seinere roper kapteinen klar for landing og setebeltet ble festet. Plutselig ble jeg rammet av en liten elv fra øynene, tårene trilte og hjulene traff bakken. Velkommen til New Delhi.
Jeg visste ikke helt om elven som plutselig kom var et snev av nervøsitet eller glede. Jeg velger å tro førstenevnte siden jeg ikke helt visste fremtiden min der utenfor flyet. Med sekken på ryggen, kom jeg ut i lokalet og der sto han vet dere, min indiske reddning - med plakat og det hele.
Varmen slo meg, hundene løp vegg i mellom og taxi sjåførene hadde tatt natten langs gatene - oppå biltaket. India ass, trenger jeg si mer...
Ankom hotellet, tipset helt vilt, låste døren på rommet, fyrte på aircon også lå jeg der, som en ensom hvit sjel i en seng av stål midt i India.. Noen lange timer seinere banket det på døren og DEN gleden var stor. Silje og Hanne var ankomt - en er blitt til tre og vi er klare for å se hva India har å by på. Blir spennende å gå utenfor hotellet i dagslys, gradene viser ikke mer enn 45 grader og vi ønsker kulturkræsj og kaos velkommen.

Stay tuned for mer godsaker fra oss og India.

Klems

#india#backpacker#reiseblogg#eventyrlysten

- India here I come -

Da er dagen kommet folkens, nedtellingen er ferdig og nervene står i spenn. Nå er avreisen min til India og Nepal her og jeg tror ikke det helt har gått opp for meg enda, meen it's no way back nå, med mindre jeg forsover meg eller bare ikke gidder å dukke opp på Flesland liksom! Neida..

Sekken er pakket, noe som ikke var bare-bare denne gang, den siste vask i en deilig dusj er inntatt samt et bedre måltid taco - det gjenstår bare å kose familien ihjel før flyet frakter meg avsted..

Første stopp er New Delhi, der jeg etterhvert møter Silje og Hanne. Såå dette blir utrolig spennende og jeg må innrømme jeg gru-gleder meg veldig, om det er lov å si av en erfaren backpacker.. Hehe
Neimen dere skjønner sant, det er snakk om India her..                                                                                                                                                                                                                                                                     Kultur-kræsj til tusen, varme som kommer til å smelte meg til en dam, lukter, smaker, mennesker og alt India har å by på - som igjen er det som kommer til å gjøre det hele til en spennende tur.. 


Såå mens jeg ruller meg rundt med de siste forberedelser, håper jeg på god karma og at alle ønsker meg lykke til på ferden, så oppdaterer jeg her underveis, så langt internettet i India er oppe og går :D

Snakkes folkens, og titt innom for masse godsaker fra meg i tiden fremover <3 

 

 

Xoxo - J <3

- Take me to the airport -

Etter en fantastisk helg i Oslo by hos bestis og kusine, fylt konsert x 2, jente fest, noe godt i glasset med gode samtaler og lange netter, var det bare å komme seg heim igjen og komme tilbake i rutiner, noe som tok meg 3 dager og er først nå begynt å bli meg selv igjen! Såå kjekt kan man si det var

Det blir rett og slett en liten uke med ompakking av koffert og stæsj for neste uke blir det jente-weekend til London.. Og vi gleder oss mer enn mest til nye opplevelser, god mat, god drikke, shopping, sightseeing og enda mer shopping.

MEN det big deal jeg også ville dele, er at jeg nå har fått visumet til India. Det er på veeei til postkassen min og først NÅ gikk det opp for meg at jeg skal snart reise.. Tiden går så utrolig fort at jeg blir helt skremt her jeg sitter! Såå med passet og visumet snart i min hånd starter nedtellingen for fullt med en londontur og vips så er jeg startet på enda flere reiser, der hvor jeg liker meg best - ute i den store verden.

Smiil til livet og livet smiler tilbake, til akkurat deg :-)


 

xoxo - J <3

 

#countdown #india #backpacker #reiseblogg #london #travel #airport #airplane #visum #visa

- Countdown -



Som både overskriften og bilde viser så er altså nedtelling for neste reise herved igang. Turen går i år først til India og Nepal, der jeg skal treffe en venninne som nå er på sin store verdens reise rundtom i 5 mnd. Vi skal sammen med en venninne av henne, reise rundt i India og Nepal sammen på en guidet gruppetur i ca. 20 dager. Gleder meg vilt!!

 

India er et land jeg alltid har vært nyskjerrig på. Hvorfor? Det klarer jeg faktisk ikke helt selv å finne konklusjonen på. Jeg har alltid sett på det som et svært spennende land, med masse historie, kulturer, lukter, inntrykk, spennende matretter og ikke minst farger. Rett og slett en heelt annen verden enn det jeg selv er vandt med, både positivt og negativt - noe jeg liker.

Så var det denne her forberedelsen da.. Altså kan man egentlig noengang bli forberedt på India? Tviler.. Man kan nok alltids forberede seg til en viss grad men sjokket tror jeg kommer i det man setter beina sine plantet på indisk bakke uansett. Jeg har lest en del bøker fra India, lest om landet både på Google og andre blogger, men tror faktisk ikke man kan lese seg opp på et så anderledes land som det faktisk er. Heldigvis skal vi ha en mr. guidus med oss hele veien så vi skal virkelig få oppleve det India har å by på, både på godt og ondt, intimt og avstand.

Det er tilbake til backpacker livet med den forhatte røde sekken på ryggen, svetten skal renne og mer enn renne og dere skal få lese om både frustrerte July, takknemlige July, glade July på tur og forhåpentligvis en del historie jeg plukker opp på veien..

Etter India og Nepal er checket av, er planen å reise litt videre i Asia. Tenker meg jeg tar turen innom både Thailand og Kambodsja igjen.. Og en tur til Malaysia og Singapore skal jeg nok få sneket inn. Det har seg nemlig sånn at planen min er etter en svipptur hjemme i Norge i mellom her, skal ha meg et lengre opphold i Indonesia, nærmere sagt Bali <3 Såå regner med blir litt reising frem og tilbake alt etter som ting lar seg gjennomføres!

Men alt dette kommer jeg tilbake til når ting er mer klarert for meg. Imens får jeg forsette å jobbe stumpen av meg, hanke inn some money og det viktigste av alt, få visumet i boks! Kommer liksom ingen vei uten det...

Stay tuned for et innholdsrikt år folkens. Har en god følelse på at 2o14 kan gi meg en god del gleder ;D

XoXo - July <3

#Countdown #india #travel #backpacker #experience #onelife #behappy #yolo #reise #reiseliv #reiseblogg

- Travel is the only thing you buy, that makes you richer

                                                                                                
  
Det er jo ikke til å ligge skjul på at det å reise er blitt en stor del av livet mitt. Å reise har forsåvidt alltid vært en del av livet, men kanskje på en annen måte enn nå. Fra jeg var liten har jeg og familien min alltid reist ulike steder på ferie både i og utenfor Norge og da jeg var 18 år hadde jeg min første jentetur til Bulgaria - et stort steg for lille meg.

I 2009 gikk jeg og bestevenninnen min på en fjelltur og det var da vi begynte å drømme oss vekk om å utforske det store utland, oss to, aleine, på en lengre reise. Først rotet vi litt rundt på om vi skulle studere noen mnd et sted og valget sto mellom Bali og Brasil. Etter en del snakk og googling fant vi ut av at vi ville oppleve mest mulig og bestemte oss for en jorden rundt - reise. Etter en del planlegging hos reise spesialistene kilroy, var turen allerede bestilt og vi begynte jobbe som hester for å spare opp penger. 

Vi bestilte en 3 måneders tur og hadde full nedtelling til avreise datoen skulle komme i 2010. Og kom gjorde den, som et slag i tryne.. Når det plutselig bare var dager igjen ble alt plutselig virkelig for oss begge og det var ingen vei tilbake. Vi skulle ut i verden på opplevelse-tur med hver sin sekk på ryggen - i ekte backpacker stil. Vi reiste igjennom så utrolig mange flotte steder, så ufattelig masse nytt, spennende og lærerikt og ikke minst alle de kjekke menneskene vi traff underveis, alt var bare en stor opplevelse i seg selv som jeg aldri ville vært foruten.Når man reiser på en såpass lang tur er det viktig at man reiser med noen man virkelig har det bra med, da det fort kan bli litt mye å plutselig skulle være sammen 24/7. Veldig heldig var jeg som reiste med min bff, som er utrolig lik meg på mange områder, vi har et så åpent forhold så man kan få det og vi fyller hverandre på godt og vondt, så det var ingen problem for oss. 

Etter jeg kom hjem fra denne jorden rundt reisen, kan man trygt si at jeg ble "bitt av reise basillen" og ville fortere enn fortest ut igjen å oppleve mer av denne verden vi lever i. Jeg hadde meg et par reiser til Hellas i løpet av resten av det året, før jeg snudde nesen mot "NoLife-JustWork" livet igjen for å spare opp til neste tur, som ble til Asia 2011 - som jeg har skrevet masse om på denne bloggen.

Denne reisen inneholdt så utrolig mye lærerikt at jeg satt igjen med en full minnebrikke i hodet, som tok meg lang tid å fordøye i etterkant. Jeg kan med hånden på hjerte si at det å reise såpass langt hjemme fra, på egenhånd over lengre tid, er en stor utfordring til selv selv som man lærer så sinnsykt mye av og sitter igjen med erfaringer og ikke minst minner ingen andre har eller kan forstå.

2012 - var året det jeg besøkte en venninne i australia og sommeren var det klart for tidenes jente tur til USA. Vi reiste tre bff`s i 4 uker rundtom i Usa og opplevde alt selveste junaiten har å by på. Shopping i New york, Karma og boardwalk i New jersey, beachlife, clublife, krokkodillelife, 4.juli-party, poolparty i miami. Veeegas, bodde på selveste Caesar palace, poolparty, chippendales show, nightlife, casino her fra til månen "what happens in vegas stays in vegas" forråsidetsåånn ;D San fransisco og LA - stjernene, santa monica beach og alt som hører med i englenes by * Rett og slett en real jente tur over dammen.

2013 - Ble det igjen en 2 mnd`s tur til paradise mitt BALI <3 (for tredje gang) - der jeg og mine søte venner er blitt forelsket. Noen både i stedet og funnet kjærleiken andre i ALT Bali har å by på og vell så det!

Så nå ligger jeg her da, med pcen fint plassert i fanget og prøver å få ned tankene mine rundt min kjærlighet for det å reise. Det kan liksom ikke beskrives med ord!? 

Det å reise når man enda er ung, ikke har så mange forpliktelser som holder deg fast og faktisk har muligheten til å gjøre det, er en fantastisk mulighet til å gjøre noe litt utenom det vanlige A4-livet, oppleve verden, mennesker, kulturer og skjulte skatter rundtom. Det er en erfaring, minner og man setter så utrolig mye mer pris på tingene, menneskene og omgivelsene man har rundt seg.

                                                                                                                         

"Å reise bort livet og pengene sine" er nok en måte mange ser på min "livsstil" som. "Skal du ikke få deg en utdannelse, studere?" "Skal du ikke slå deg til ro nå snart?" "Hvor lenge skal du bare luffe rundt?" er bare noen få spørsmål jeg får av folk når vi snakker om livet mitt. Det får meg jo ofte til å tenke på det, "ja, når skal det egentlig det Julianne?" - Svaret er så enkelt som det at, jo når du er klar for det steget og når du har fått opp levd det du vil oppleve før du starter et nytt kapittel - DA er tiden inne. Jeg jobber så utrolig hardt for å faktisk kunne få muligheten til det å reise rundt uten å måtte tenke på å jobbe underveis - at hvis folk hadde visst, hadde de nok vell unnet meg "prisen" jeg får for hardt arbeid i forkant. Hvem sier at A4-livet er det rette å gjøre for en hver person?

"Reiser skaper ikke bare minner, men de bidrar også med mye livslærdom. Man blir selvstendig av å måtte klare seg selv ute i den store verden, og man blir også mer selvsikker når man ser at man klarer det. Man blir flink til å tilpasse seg, og også mer fleksibel. Man får større tålmodighet, og man blir mer åpen. Både åpen for nye opplevelser og for nye og andre typer livssyn og levemåter. Man lærer mer om verden der ute enn noen skole eller utdanning noensinne kan bidra med, bare med å være oppi det selv - og ved å snakke med menneskene som bor rundt på kloden. Man blir mer takknemmelig når man ser hvordan andre mennesker lever og har det, og man blir flinkere til sette pris på og ta vare på det man har hjemme" - I.N.S.P.I.R.E.R.E.N.D.E     - Randombloggen -

 



Nå har jeg reist de siste 4 årene, som har vært 4 fantastiske år og som jeg aldri ville vært foruten (kjenner jeg meg selv rett, blir det også mange flere av de årene). MEN det å velge å reise så mye som jeg gjør kan også ha sine "bakdeler" i det ellers så vanlige dagliglivet. Jeg velger bort en stor del av det som en på min alder gjerne skal ha fokus på. Jeg velger og har valgt vekk A4-livet. Jeg har valgt å prioritere å reise og jobbe, noe som kan til tider gjøre det vanskelig å få tilbringt like mye tid med de jeg er glad i, både familie og venner. Jeg må si nei til ulike invitasjoner pga jobben prioriteres og pengene må spares. Noe jeg forsåvidt ikke klager over pga jeg har selv valgt det. Jeg tenker ofte på at jeg må få tid til å være mer med venninnene mine, men tiden strekker ikke alltid til, og de fleste av de har også begynt å stifte familie og har fullt opp med sitt liv. Jeg vet at jeg alltid har mine venner i livet mitt og at de er der for meg når jeg trenger det. De vet også at jeg er der for dem, og setter så utrolig stor pris på hver enkelt av dem <3 

Når det kommer til prioriteringer er det også en del ting jeg har tenkt masse på over den siste tiden. Det å finne roen, i meg selv, med en annen og starte en evt. familie - som en god del av mine nærmeste venner er i gang med. Jeg er komt i den alderen at jeg også har start tankene mine rundt det og det er noe jeg virkelig gleder meg til.. når det er min tur. Nå har det seg sånn at jeg har valgt å leve et litt anderledes liv, leve ut drømmen min og få reist og oppleve mest mulig mens jeg enda er ung. Det er et valg jeg har tatt og jeg er tilfreds med det så lenge kjærligheten min for det å reise og oppleve brenner. Noe som igrunnen noen ganger kan skremme meg litt med tanke på hvor knyttet og avhengig jeg faktisk er av familien min og vennene mine. Men det er sunt å savne - ikke sant? Såå onklusjonen min er vell at jeg på alle måter er fornøyd med sånn jeg lever nå. Ut å oppleve - være hjemme med familie og venner - ut å utforske - hjem til familie og venner and so on! Oog alt kommer til sin tid, også for meg som alle andre - så vet dere det.

Minner er noe av det viktigste mennesker sitter på, det kan så og si aldri bli ødelagt, eller fratatt, alle sitter på sine egne minner om enhver situasjon og opplevelse - noe alle har stor glede av og alle velger hvordan livet skal bli og hvilke minner man skal sitte igjen med. Jeg lever etter mottoet "YoLo" og det kan ikke beskrives bedre. Jeg vil sitte på gamlehjemmet som en gammel bestemor og tenke tilbake på alle minnene jeg har skapt opp igjennom årene og ha en drøss med historier og fortelle mine barn og barnebarn. Det hadde vært en drøm det - jeg vil være et forbilde!

 

Såå mens jeg skriver et innelgg om min brennende lidenskap samtidig som jeg har masse tanker surrende rundt på ting i hverdagslivet - det "vanlige A4-livet", smiler jeg et lite smil om munnen og starter nedtelling til min neste reise, som blir en større opplevelse og utfordring enn noen gang. Her snakker vi kultur-sjokk, ny lærdom og surrealistiske møter med en helt ny verden, både med nye reisepartnere og... delvis heelt på egenhånd!! for første gang, aleine, heelt aleine, på andre siden av jorden! Ønsker meg selv lykke til og gleder meg til å dele spennende opplevelse sammen med dere her på bloggen - ! 

(Dette er mine tanker jeg måtte få ned et sted - så hvorfor ikke her, som er stedet jeg deler min lidenskap). Hate it or love it, its up to you ;D

 

¤ The world is a book, and those who do not travel - read only a page ¤

 

            


           

           

            



XoXo - J 

#Travel #World #Onelife #Behappy #reise #backpacker #utiverden #reiseliv #reiseblogg

- Travel, Explore and Experience -

Tenkte jeg skulle komme med ett innlegg om alle stedene jeg har vært i løpet av de siste årene, noe av de flere ganger også. Dette er for alle de som vil lese men også for meg selv når jeg blir eldre. Minner av tekst og bilder er noe av det viktigste man har å se tilbake på når man blir eldre og kan vise frem til venner og bekjente! Rett og sletten dokumentasjon eller en CV av sitt eget liv på reisefot.

Såå here we go: 

Norge (selvsagt), Sverige, Danmark, Tyskland, Spania, Hellas, Bulgaria, Malta, England...

-

Usa:

New York, New Jersey, Orlando, Miami, Las Vegas, San Fransisco, San Diego, Los Angeles,

Fiji:

Øyhopping og på fastlandet Nadi

Australia:

Sydney, Byron bay, Surfers paradise, Brisbane

Malaysia:

Kuala lumpur

Indonesia:

Bali - rundt

Kambodsja:

Phnom penh, Siem Reap, Sihanoukville

Vietnam:

Ho Chi Minh, Nha trang, Hue, Hoi an, Hanoi

Laos:

Vang vieng, Vientiane, Luang prabang

Thailand:

Phuket, PhiPhi Island, Krabi, Chiang mai, Bangkok, Koh Samui, Koh pha-ngna

Dette er de jeg kommer på i farten og utenom har jeg kjørt igjennom så utrolig mange byer og steder med lokal transport, der jeg har fått sett så masse vakre steder og ikke minst natur fra transport vinduet av bare det er en opplevelse i seg selv.. 

 

Steder jeg skal besøke i nærmeste fremtid:

Mexico, Cuba, CostaRica, Hawaii, Brasil, Peru, Afrika, New Zealand, India, Singapore, Jakarta, Kina +++ 

#Å reise er livet

#Å reise gir deg erfaringer og opplevelser for livet

¤ Travel, Explore and Experience ¤

¤ Live, Laugh, Love ¤

Vietnam

Bali

Usa - New York

Fiji

 

XoXo - July 

105 days left :D

Da er endeliiiig billettene bestilt og nedtellingen begynt. Starter reisen 17.april, da går turen først over til Oslo for en konsert ala Bieber og deretter videre til destinasjon: Indonesia - Baliii <3

Gleder meg som en unge til kofferten er pakket, jeg sitter på flyet og noen timer seinere lander i det vakre paradiset Bali. Der sol, strand, paraplydrinker og opplevelser venter på meg for hele 6 uker! Aah, skal bli så himla deilig og få vrikket på reisefoten min igjen.. Kjenner den er begynt så smått allerede :D 

Såå ca 3,5 mnd igjen nå i kalde Noreg med jobbing og trening av juleflesket, så bærer det avsted vet dere, med masse mer oppdatering her inne også!

 

Vær glad i alle og god mot hverandre i mens, så snakkes vi. 

 


  

 

XoXo -July

 

 

Still alive

Begynner å bli en good stund siden jeg har oppdatert her inne!! Men jeg begynner sakte men sikkert og snike meg tilbake. Så stay tuned for masse spennende fremover, så får vi se hva tiden bringer :D

Goodbye Norway - Hello Australia! :D

Ja, da var dagen her.. Kofferten er pakket, kroppen er nydusjet og magen er spent... Har jeg glemt noe? husket det viktigste? pakket for mye med meg? (ja, ubrukelige ting).. pakket riktig med meg? Hmm.. samma fan - reise skal nå jeg uansett så "har du pass og penger - har du alt du trenger" ekke det, det de sier a? 

Avreise fra flesland skjer 18.3o til frankfurt - abu-dhabi - sydneeey. Der står forhåpentligvis Inger`n og venter på to skitne og trøtte tryner. Blir fun, fun! Såå stay in touch, snakkes fra down under folkens ; D

Reise-feber klem fra meg.

 



XoXo - fuck dere som ikke reiser lissm.

I can`t wait...

Egentlig så gleder jeg meg faktisk veldig mye til jeg reiser, sånn når jeg tenker over det. Tror ikke jeg helt har skjønt at jeg skal reise enda, men det kommer vell etter nyttår tenker jeg. Jeg vet heller ikke om Australia er klar for meg, men jeg er hvertfall klar for Australia, sånn nesten.. Tanken på varme klær kler meg i grunnen bedre nå til dags enn både bikini og korte kjoler, men tenker det snur fort når jeg kjenner varmen slå mot meg som ett slengkyss i det jeg lander i Sydney. 

Reise ruten vår består av en stk. laaaang reise - kan ikke si jeg gleder meg til den gitt!

Bergen - Frankfurt - Abu Dhabi - Sydney. Lurer på hvordan det vil være å vandre på Abu Dhabi`s flyplass. Heldigvis skal vi ikke vandre noe lenge på de forskjellige flyplassene, men sitte i ett flysete derimot, joda. Den ene er på rundt 9 timer mens den siste slår til med hele 14,5 time. Håper bare noen sterke sovepiller er på plass i lommen og at de ikke minst kommer seg igjennom den strenge mannen som skal sjekke meg i Abu Dhabidooo ;D

 

Meget lekker flyplass ..

Så mens jule-dagene går, koffert pakking gjenstår - ønsker jeg alle en god jul og ett godt nyttår og sees snart Sydney mennesker!

Xoxo - fuck alle dere som ikke reiser..

Same shit - different year .

So little time, so much to do - So much time, so little to do !? Vet ikke helt jeg.. Vet bare det at jeg oppfører meg akkurat lik som i fjor på denne tiden.. Negativ, depremert og sjekker dato og tiden titt og ofte. Jeg får omtrent ikke gjort en dritt av det jeg skal pga søvnen min eier meg som hitler gjorde med jødene.. eller noe sånt.. Er så mye jeg føler jeg skulle gjort, samtidig som jeg ikke føler det er noe jeg skulle gjort! Hallo? makes no sense, men det er hvertfall sykt irriterende.. Vil ut av denne tilværelsen men samtidig trives jeg i den! Akk.. 

Ny mandag, nye muligheter. Joda sånn er det hver mandag gitt, men nå må det skje noe, for er ikke lenge til jul og det føles aldeles ikke sånn, heller ikke lenge til Australia, noe som virker damn fjernt akkurat nå. Vet heller ikke hvorfor jeg skriver noe her nå, for har ikke noe godt og komme med.. Neida, joda!! Gleder meg hvertfall til jul med kos også håper jeg at jeg snart får se mer til alle vennene mine, for er det noe jeg savner i disse tider er det def. tryne og selskapet deres ;* 

 

 

x x x 

Mens vi venter på boarding call...

Da er det igjen snart tid for å pakke denne gang tror jeg det får bli kofferten og dra ut i den store verden igjen : D Kjenner fingertuppene og tærne nå begynner og bli klare for litt reising igjen. 16.januar reiser jeg og min gode venn Maia til Australia for og besøke Ingeren.. Det blir en 5 ukers lang og deilig ferie fra vinteren i Norge. Ned til sol, varme og sommer, coctails og nye mennesker. Med bare 56 dager til avreise, får vi håpe tiden går fort, for her hjemme er det bare oppbygging av vinter depresjoner, graving av vinter klærne som ligger plassert lengst bak, under alle de deilige sommer klærne og en snørrete nese i vente! 

Så mens jeg og Maia så smått starter med nedtelling og diverse er det vell bare og jobbe inn casha, fikse visum også er vi on our way down under.. Siden jeg har vært i Australia før, vet jeg sånn noe lunde hva jeg kommer til, men for Maisen derimot blir nok dette en opplevelse for livet. Lite visste hun om at hun skulle få reise på andre siden av jorden å besøke datteren sin :D iiih Gleder meg vilt folkens - Stay tuned xxx

 

Vi har vært på tur før.. forråsidetsånn! :*

...

For livet byr på mere spenning,
fart og fest og mang en vending
Her er dagen, her er året!
Pakk det opp og sett av gårde!

 





The end of the trip, and so on...

Da etter 3,5 mnd, 96 dager, 5 land, 17 destinasjoner, 19 forskjellige steder å bo, over 100 timer på buss, flere dusin nye mennesker, tusen nye inntrykk og plenti med nye opplevelser, er eventyret slutt.. for denne gang!  Innlegget burde komt ut tidligere, men hey - bedre sent enn aldri.

Vi tilbringte noen fantastiske dager i Krabi og railey beach, hvor vi bare slappet av og nøt de siste dagene. Minusen med Thailand, vil jeg faktisk meddele med dere. Mens dere hadde nydelig vær, satt vi i Thailand med overskyet og regn stortsett.. Men man trenger da ikke sol for å kose seg vell :D Vi dro på utflukter med speed boat, der vi fikk se alle de flotte øyene, bade, snorkle og rett og slett nyte dager på sjøen. På kveldene hadde vi vår faste resturant, der vi satt på gulvet med ett lite mini bord og spiste, lekte Dji baren før det bar videre til biljard og drinker på "the last bar". Tatovering med bamboo stang ble det også tatt, med ett fornøyd resultat! 



Videre til Koh Samui, der vi hadde 2 dager hvor vi kruset rundt på scooter for å se deler av øyen, slappet av, ja ble en del henging på facebook pga regn, shoppet, massasje, vært på Is-bar og spist god mat. Så leide vi jo scooter da, der vi betalte en fissen sum i depositum som vi skulle få tilbake da vi leverte inn scooteren. men den gang ei, den ansvarlige for scooteren ville ikke dukke opp, vi hadde ett fly og rekke til Bangkok og fant rett og slett ut at om han ikke vil gi oss den fisne summen tilbake, får han dog heller ikke scooteren sin tilbake. Så lure Ing og July fant ut at vi skulle kjøre den til ett lurt sted, parkere den og vips så er nøkkelen her i kjære Noreg! Kan ikke bare være snill og søt heller da..  Ooog for å toppe det hele, fant jeg da etter 3 mnd uten lakaris (som lakaris avhengi er det svært lenge), endelig lakaris. Her brydde vi oss ikke om den var gått ut på dato, hard, myk. Lakaris var lakaris der og da! 









Så var det bangkok, som var siste stopp på tapeten.. Der var det shopping tre dager til ende, shopping sentre større enn himmelen.. Vi snakket kanskje 1o etasjer, flere tusen butikker, kino, bowling alt på ett sted. Heaven for girls! Massasje og bleiking av tenner og tur til frisøren ble også unnagjort og avsluttet en fantastisk ferie med å feire bursdagen min med søte mennesker, kake og lys :D Flyturen hjem gikk overraskende fort. Film og søvn minus ett drita fullt par ved siden av som virkelig likte og gjøre noe ut av seg !!!  Say noe more.. 









Så da var det velkommen hjem til meg. Utrolig godt å se familie og venner igjen - men syns også det er godt og savne dere <3   Tuusen takk for en uforglemmelig tur min kjære Inger <3 Gleder meg til neste tur, om ikke såå lenge! :D

XoXo - Kisses fra July.

Thailand - Chiang mai

Etter aa ha unnet oss litt luksus med aa fly fra Laos til Chian mai, hoppet vi i en tuktuk paa leit etter ett sted aa bo. Kom i kontakt med ett par fra Canada, saa vi slo oss rett og slett inn paa samme guesthouse som de. Forste dagen gikk i klesvask igjen ettersom vi igjen ikke eide en eneste ren fille, fikk skrubbet oss rein og tok tidlig kveld. Lordagen hadde vi en lang dag foran oss.





Startet dagen med orkide og sommerfugl farm. Sommerfugler i alle fasonger og storrelser. Videre gikk ferden til Ingiss hoydepunkt, elefant trekking. Noe som skulle vise seg aa vaere like hardt for oss, som elefanten. Med ustabilt "sete" , en "guide" som ikke kunne engelsk og en elefant som var drit lei av aa gaa og kjempe sulten, skulle vi da bestige noe sammenlignet med gjeitanuken. Rett opp med steiner og blautashit overalt. Trodde flere ganger jeg skulle faa tatt forsikringen skikkelig i bruk. Elefanten var saa hissig og lei at vi flere ganger ble en smule redd. Nedoverveien? Tungt og skummelt baade for oss og elefanten. Men etter mye styr og latter kom vi oss sammed ned igjen fra fjellet i god behold. Etter mating av elefantene gikk turen videre til besok av en village, for saa litt lunsj. Under den var det en som skulle vaere morsom aa fortelle oss at naa skulle vi gaa i vell en time i fjellet for aa komme oss til fossefallet, morsom var han ikke lengre da det viste seg aa vaere sant! Noe jeg og Ing ikke var helt forberedt paa! Men mens svetten rant og beina i flippflopps gikk, kom vi oss frem og fikk badet i deilig og fint fossefall. Saa var det videre til dagens goyeste aktivitet, nemlig rafting :D Sammen med 4 andre raftet vi nedover elven, banket alle steiner som var og hadde det rett og slett dritt kult, baade forlengs og baklengs ned elvene.. Paa enden av elven var det over til bambus rafting. En stor flaate vi satt paa, som halveis holdt paa aa synke pga vi var for mange paa, seilte vi nedover elven. Kliss vaate og reinet hadde slaatt til for fullt, var det bare aa finne frem paraplyene, klare for "long neck ladys" som bor i en egen village, de ikke kan forlate pga de har ikke pass til aa komme seg ut derfra.


















Long neck ladys er kvinner med "armbaand"? "halsband"? oppover halsen. Dette var noe de brukte for i tiden for aa beskytte seg mot tigre, da kvinnene ikke var sterk nok til aa baere gevaer og tigrene angrep forst i halsen. At de forsatt gjor det naa, er mer for den kvinnelige pynten sin del, akkurat som vi bruker sminke og diverse. Halsbaandene veier opp til 5 kg og de kan aldri ta de av. Til og med sover med de! Og itillegg, tar de det paa smaa barn. Da ogsaa paa beina for at de skal strekke seg. Sykt spor du meg! Normalt spor du de!







Da hele gjengen var noksaa vaat, var det etter en lang og kjempe goy dag tid for dusj, power nap for deretter shopping. Endelig fikk vi svidd litt penger og deilig folelse var det gitt!! Sondagen sto for tur, og da var det klar for matlagnings kurs. Her dro vi hjem til ett soskenpar og glei rett tilbake til heimkunnskaps timene.. Startet dagen med at vi laerte aa lage vaar ruller og chicken satay med peanutt saus, deretter to nyydelig supper med kylling og schampi i.. Saa gikk vi paa markedet aa fikk laere om litt ingredienser som vi skulle bruke i hovedretten, som var chicken cashewnut og pad thai. Alt smakte helt fantastisk, saa naa er vi klare til aa kokkelere hjemme for mor og far :p Etter en laang arbeids dag paa kjokkenet, avsluttet vi med banancake og te til dessert, for saa videre paa ett gigantisk kjopesenter for aa slaa ihjel litt tid for nattbussen til Bangkok gikk..

Naa er vi i Bangkok, venter paa flyet til Krabi, internetten slukner og jeg maa lope! Oppdateres snart <3 Love

 

Resten av Vietnam & LAOS !!

Da ble det endelig tid til ett blogg innlegg! Sist innlegg var vi i Hoi An, saa vi tar det derfra:

Paa bussen til Hoi An traff vi to sote jenter, en fra Canada og andre fra Belgia. Vi reiste sammen med de resten av Vietnam, noe vi syns var veldig greit da Freddie fra Belgia var en proffesjonel kartleser. HoiAn var en liten by med sote smaa gater. Litt som Hellas, bare at her gikk fargene i gult. Og for aa ikke glemme, byen krydde og da mener jeg bokstaveligtalt krydde av kjoler, jakker, sko, kjoler igjen, skreddersydde butikker overalt, rett og slett drommeland for alle oss prinsesser. Vaerste av alt, kjempe billig! Men selvom fingrene klodde, lommeboken aapnet seg og ville brukes, klarte vi aa la vaere aa kjope ett eneste plagg. Ikke en fille engang! Maa si oss stolt paa den, og det betyr ogsaa mer shopping i bangkok!

Videre dagen etter og dette skulle bli en hard dag. Forst opp kl. 06.00, buss ca. 4 timer til Hue der vi bare skulle ha en dagstur. Bussen slapp oss av i ingenmanns land, saa her var det bare ta sekkene fatt og spasere. Etter langt om lenge fant vi 4 sinte, trotte, sultne og svette jenter frem til der vi skulle busse videre. Parkerte sekkene og utforsket byen. Etter litt paafyll med energi, leide vi oss sykler som ikke akkurat var hoy standard paa og itillegg 4 jenter som ikke akkurat har vaert aktive syklister siden 1900-tallet, skulle dette bli en morsom sightseen. Etter melkesyren hadde tatt oss var tiden inne for en ny sleeping buss, denne gangen 15 timer.. Hompet oss frem til Hanoi, der ny utforskning sto for tur. Her er det bare aa vare kreativ og fleksibel saa man faar med seg alt, sove gjor man hjemme!

Halong Bay - 3dagers tur! Vi ankom baaten vi skulle bo paa for en natt, kjorte til en kjempe stor grotte som vi gikk igjennom ogsaa litt tur i fjellet da den fantastiske kommentaren fra Ingiss "I have climb soo many mountains in my life" kom saa vi satt oss heller ned for litt kort spill og lot gutta gjore fjellet!! Paa kvelden lagde vi redningsvest party som endte relativt tidlig da vi hadde kajakktur dagen etter kl. 06.30 noe jeg og Ing ikke trodde vi skulle klare, men jaggu klarte vi det ogsaa! Mens baaten kjorte til neste aktivitet, laa alle paa dekk, solte seg og not livet med en god bok. Vi var ganske heldig med vaeret disse dagene, saa det var jo en bonus! Neste natt skulle vi bo paa hotell paa en oy, som jeg ikke akkurat vil kalle en oy, men kall det hva de vil.. Vi rusler avgaarde i gatene og plutselig forran oss ligger to ender i to poser, klar til slags og vell og merke levende med beina bundet sammen.. Som om det ikke var nok, ligger det plutselig to ender til paa bakken og sakte "gakk-gakker" med hoder sitt, mens den foss renner blod ut av ett kutt fra strupen! Hva fan? Kunne de ikke bare drept de med engang? Neida, for det er visst best naar blodet renner ut av de for de dor helt. Ble saa forbanna, at damen tislutt kom ut med en sabla kjokkenkniv og kutter av hode.. Var saa sykt ekkelt aa se paa og ikke minst tenke paa at dette faktisk er noe de ogsaa gjor med hunder her i Vietnam. Bare at da lar de blodet renne i en botte, for blodet er visst .. ehh godt? Hunde blod faktisk!! .....  Paa kvelden den siste dagen, slo vi til med en storslagen karoke kveld, som endte en kjempe fin tur med sote mennesker!!

Etter 2 uker i Vietnam, 86 timer tilbringt paa buss, var vi klare for aa dra videre til neste destinasjon, LAOS! Men som nevnt og ikke kunne bli nevnt nok, hadde vi en 24 timers buss tur forran oss. En liten konklusjon paa Vietnam, er enkelt og greit at selve landet er fint, greit og flott. Hadde ikke reist tilbake, men for alldel, ett fint land aa ha besokt. Menneskene derimot er noe for seg selv. De liker ikke hvite turister virker det som, er uhygenisk, irriterende og snakker ikke ett ord engelsk og ikke prover de heller enda det er blitt ett saa "turist aktivt" land.. Naar det er sagt skal jeg ikke ta alle under en kam, det var selvfolgelig mange snille og sote vitnamesere ogsaa, men man trenger virkelig tolmodighet der!!!

Etter Hallong Bay var det rett paa nattbussen! Med vaar flaks i hendene skulle da selvfolgelig baaten vaere forsinket, noe vi ble lovet ikke skulle skjer, siden bussen skulle gaa en halvtime etter ankomst. Etter mye stress og frustrasjon ble vi lempet paa hver sin motorsykkel. Med sekken mellom beina og oss halveis bakpaa, kjorte de som en galning igjennom byen og utpaa motorveien. Trafikken her er helt sykt. her kjorer vi paa rodt lys, motsatt felt, alt for aa komme frem der man vil naar man vil. Saa da han hadde kjort i en evighet og jeg ikke kunne finne Ingiss, begynte jeg aa smaa lure paa om han hadde planer aa kjore meg24 timer til Laos eller kidnappe meg. Helskinnet kom vi oss frem oss inn paa bussen, der vi ble plassert mellom 3 kjekke gutter fra Canada. Tro deodorant, tannkrem og lipsyl ble brukt i lopet av de 24timene da dere :p hah! Med ingen toalett, var det bare aa hvie i seg sovepillene i haap om aa faa sove litt, og etter noen timer saa vi der krolt som en kringle hele gjengen..

Saa var det ankomst LAOS!! Vi ankom seff midt under nyttaarsaften i Laos og den feirer de med 3 dagers heavy vannkrig. Alle staar med gevaerer, spyler slanger og botter, mens de danser rundt om hele landet i gatene. Det gikk jo ogsaa veldig utover oss turister der vi kom med sekker, saa sokkvaat, ingen mat i verken sekken eller magesekken var det rett innpaa en falleferdig lokal buss som fraktet oss til tube byen VangVieng! Byen vi hadde gledet oss som to smaa unger til, og det skulle da vise deg at det skulle bli bedre enn forventet! Etter en god natt sovn etter en laaaaang reise, var vi klare for nye eventyr! For de som ikke helt vet hva VangVieng er kjent for: Det er en liten by i Laos som er kjent for sin lange elv. I den kan du gjore forskjellige aktiviteter som kajakking ned strommen, men for det den er mest kjent for er tubing. Flere tusen ungdommer leier seg tuber (baderinger) og sitter paa disse nedover elven.. Paa veien nedover er det masse barer som de star aa drar deg innpaa, saa velger du selv hvilke bar du vil hoppe innom og bli hvor lenge du vil.. Det blir paa en maate litt som russetiden omigjen. Evigvarende med goy! :D

Ettersom vi var der i lavsesongen var ikke elven like hoy som alltid, men det var like kjekt selvom og man trenger ikke leie tube. Jeg og Ingiss valgte og svomme med strommen eller gaa! :D Aa vaere i VangVieng har vaert saa fantastisk kjekt, med alle de goye menneskene, atmosfaren og hele pakken ++ ble det jo selvfolgelig til at vi valgte aa stjele en uke fra thailand aa heller vi der 2 uker, noe vi ikke angrer ett sekund paa.. Etter tubingen for dagen, dro alle i tuktuk ned igjen til sentrum, laa seg enten i de avslappende resturantene, der man kan ligge i "sofaer" og se paa friends, souhtpark osv. eller hjem for en dusj for mer goysiheter paa kveldingen.. Dere maa nesten bare se bilder folkens! Saa etter 2 uker i vaart kjaere hjem vi snart kommer tilbake til, var det paa tide aa forlate det tilfordel for thailand!

Naa er vi komt oss til Chaing mai i Thailand, mor har endelig faatt snakket med meg paa tlf og vi er klare for masse spennende Thailand har aa by paa! Imorgen staar trekking for tur :D

Blogges snart igjen, med forhaapentligvis ett bedre innlegg.  xxx

Ps: Bildene fra alt som er blitt fortalt, maa dere se paa facebook da denne pcen ikke vil laste opp bilder. Ble ett vell langt og kjedelig innlegg uten bilder, men det faar saa vaere! Peace xxx

Lat.com

Jeg begynte aa skrive, men saa ble jeg avbrutt, saa naa gidder jeg ikke.. Har ett lagret som jeg skal legge ut senere idag! Men her er litt blogg i bilder mine sote <3
















































Alt tar saa mye tid her og jeg har ikke tolmodighet lengre paa disse asia-pcene! Naa er det frokost ogsaa dra til elven aa tube! Blogges snart.   xoxo





Vietnam, jeg blir smaa spro!

En uke er allerede gaatt i Vietnam og vi blir like overrasket hver gang en ny uke starter, hvor fort tiden gaar. Dagene flyger avsted som blader i vinden!  Anyway, dagene i HoChiMinh/Saigon var virkelig turist dager. Tidlig opp og seint i seng. Den ene dagen som jeg nevnte i forrje innlegg, var det tid for aa blir barn igjen. Ikke at verken jeg eller Ingiss er noe saerlig voksen, men ja Ing skulle virkelig faa plaske i bassenget med barna og snike seg fremst i koen i skliene.. Aa se paa henne komme inn aa se alle skliene var som aa se ett barn paa julaften.. Vi tubet med alle barna som var veldig ivrig med aa hilse paa oss og glane Ingiss fra topp til taa. Dere kan jo se det for dere. Der blandt flere hundre asiater barn, ungdommer og voksne, sprader det en hvit, blond barbie ifort en rosa liten bikini med pamela daier midt i badelandet. Sier igjen, kjendiser for en dag! Vi overgikk oss selv med alle skliene og etter timer var det virkelig fiskehud mellom taerne. Synd at vi ikke har noen bilder, da vi desverre ikke er utstyrt med vannfast kamera..

Dagen etter var det CuChi tunnelene som sto paa planen. Vi dro med en gruppe og hadde verdens skjonneste guide. En gammel mann som jeg i lopet av dagene tror han nevnte setningene "Ladies and gentelmen" og "As long as we're here, we always stay together"  x-antall ganger.. Vi vandret igjennom tunnelene og at noen faktisk har tilbringt fler timer og dager nedi der, er for meg helt uvirkelig. De var saa smaa, varm og daarlig luft i, at vi hadde lyst aa bare skrike i panikk og klaustrofobi der vi nesten krop igjennom de. Men som jeg sier til alt annet, det var verdt aa prove! Ellers fikk vi mye historie, se en film og nye inntrykk. Saa var det tid for Mekong river. Igjen med en gruppe og denne gangen en kjekkas til guide. Stappfull buss og to timer seinere var det baattur over til forskjellige villager der vi fikk smake paa honning rett fra biene, lokal frukt og te. Vi fikk ogsaa se hvordan de laget godteri av coconut, for deretter smake paa det. Ellers holdt vi slanger, gikk over en krokkodille bro og avsluttet med smaa "flaater" med typisk vitnamestiske "lampesjerm" hatter og damer som padlet oss igjennom mekong elven. Avsluttet en kjempe fin dag med aa leie dvd-spiller og se diverse filmer. Saa sto en 10 timers nattbuss til Nha trang for tur. I Nha trang har vi bare slappet av, spist god mat og kost oss paa kvelds tid med fine folk. Igjen var det tid for en ny nattbuss tur, denne gangen bare 12-timers tur, uten stopp for verken veske inn til kroppen eller ut av kroppen.. Nattbussen er helt greit for meg som ikke er mer enn 1.59 over bakken, MEN aa reise paa buss i Asia er og forblir ukomfortabelt og freaky! Sengene denne gangen, var trang og svett, jeg var den heldige som hadde "seng" rett utenfor doen, som ikke gikk an aa trekke ned i og KUN tisse i. Om det ble gjennomfort av de ekle asiaterne aner jeg ikke, for den stanken som vi skulle ligge der aa sove i, var noe av det verste med hele turen. Og Taxi her i Vietnam? er til aa bli innlagt av.. De kan ikke ett eneste ord engelsk, og om de ikke vet hvor vi skal, kjorer de oss gjerne ett par meter, lemper ut sekkene vaare og kjorer avgaarde! Joda, servicen er paa topp :D Temperamang i Asia er heller ikke en positiv ting aa ha.. Da jeg skulle betale en ekkel vitnameser penger for internetten, klarte jeg aa gi han 100.000 istedenfor 10.000, da de av en eller annen grunn skal ha samme farge paa sedlene.. Men jeg merket jo saa klart det, og ba han gi meg den tilbake saa jeg kunne gi han 10.00 som var poenget. Men der, neida! Sorry ordspraaket, men i helvette saa forbanna ett menneske kan gjore ett annet menneske. Sitter der aa nekter paa at jeg ga han det, naar han STAAR med 100.000 sedelen min i haanden liks! Hellemaane hvor dum mennesker i verden kan bli. Og da er jo tiden inne for meg at jeg maa telle til ti og tenke paa hva pappa fortalte meg for jeg reiste "Julianne, husk at du ikke er hjemme!" hehe.. Men jeg fikser meg alltid med mitt drepende blikk!



En annen ting jeg maa tilfoye, er en opplevelse vi hadde paa baren vi pleide aa gaa paa i Nha trang. Siste kvelden vaar, sto vi aa spilte biljard i baren og plutselig stopper musikken, dorene aapnes paa vidt gap og der dere, kommer hele, skulle til aa si pasific blue, men det blir feil. Ihvertfall inn kommer den gjengen med politi. Saa mer ut som soldater der de kom. Alle servitorene lainet opp border og stoler og vann til de. Vi skjonte ingenting. Hva skulle politiet sitte i en bar aa ha mote for? Nei det viste seg at som dere vet er politiet i Vietnam veldig korrupte, saa de pleier aa komme inn paa barer for aa sitte aa spille litt viktig, leite etter "feil" i baren og kreve penger fra sjefen, saa de kan leve ett godt liv. Og jeg og Ingiss var jo selvfolgelig de eneste turistene i baren akkurat da, saa mens de stilte seg opp ved siden av oss, begynte jo vi aa lage de historiene og avis overskriftene. De var skikkelig skumle og ekle, satt der med ett sleskete smil, lekte arrogante og viktig og naar de hadde faatt det de ville ha, spaserte de ut og inn paa neste bar. Sykt hvor forskjellig verden er, slike ting hadde du aldri sett skjedd i Norge liksom!!





Vi er naa i Hoi An, og reiser videre med buss til Hue i morgen, er der en halv dag for ENDA en ny 12-timers buss opp til Hanoi. Der skal vi paa baattur og diverse ting, for Laos en gang i neste uke! Bussturen fra Vietnam til Laos, bare for aa nevte det tar ikke lengre enn 24 TIMER! Jeg blir faktisk helt daarlig inni fiskebollen min av aa tenke paa at vi skal tilbringe 24 timer i en jekla buss : ( Dear buddah, please help us!

Haaper alle har der bra og savner oss masse! hoho <3 xxx







- Kambodsja til Vietnam -

De siste dagene i Kambodsja ble brukt til aa bli frisk og sightseen. Vi var paa en resturant kalt "friends" aa spiste. Det er en resturant som er en del av skole opplaeringen for gatebarn som er blitt "plukket" opp og vil jobbe innen service yrket. Vi ankom resturanten og ble mott av masse, masse ansatte med ett smil om munnen. Resturanten var kjempe fin og alle gikk rundt i t-skjorter der det sto paa ryggen om de var studenter eller laerere. Det var ogsaa en tavle med alle navnene saa vi kunne se hvilket level alle ungdommene var komt paa. Servicen var helt fantastisk og for aa snakke om maten? Kan vell starte med aa si at vi satt der som to inskrumpete rosiner som ikke hadde spist paa 3 dager. Vi bestilte tapas, kjottboller, taco, hvitloksbrod, chicken curry, noe oste/urte-greier, pasta, og noe spinat greier. Har ikke ord! Maten var saa nydelig at vi hvertfall spiste for de 3 tidligere dagene. Beste maten vi har spist siden vi startet reisen. Anbefaler den resturanten til alle i verden! Saa etter aa ha spist oss god og mett, lagt i fra oss tips, ble vi kjort tilbake av vaar skjonne tuktuk-sjaafor. Internett og pakking sto paa tapeten for dagen etter var det S21, The killing fields og avreise til Vietnam som sto for tur.

 




Tuktuk-sjaaforen vaar hentet oss dagen etter klokken 8 og kjorte avsted.. Forste stopp var fengselet S21, som naa er ett museum for turister. For aa ha litt historie for de som ikke helt vet: S21 - fengselet var for mange aar siden en high school, men da PolPot og sine menn, gruppen "Khmer Rouge" tok over Phnom Pehn gjorde de high schoolen om til ett fengsel de kalte S21. Der ble millioner av menn, kvinner og barn tatt inn uten aa ha gjort noe gale, og torturert paa alle mulige groteske maater dere kan tenke dere. Alt ifra pisking, syre, avrivning av haar og negler, elektrisitet, henge opp ned til de ble bevisstlos for aa saa deretter duppet hode i gjotsel saa de vaaknet aa kunne bli torturert mer. Alle bodde i kjempe smaa celler, opp til 14 stk i en liten. Da de var blitt torturert lenge nok ble de sendt videre til The killing fields for aa do! The killing fields ligger ca. 14 km utenfor byen og er utendors.. Der ble de fleste revet hode, armer og bein av, kledd naken ogsaa lempet de flere hundre mennesker opp i forskjellige masse graver. Barnas maate aa do paa, var at menn sto mot ett spesielt tre, holdt de i beina og slengte hode mot treet, deretter kastet i gravene. Mange av "arbeiderne" for PolPot var ufrivillige mennesker som maatte jobbe for han for aa selv ikke bli torturert og drept paa den maaten. PolPot var statsministeren i Kambodsja fra 1976-1979, men etter at Vietnam invaderte Kambodsja i 1979, flyktet han og ble aldri stilt til ansvar for alle handlingene sine og dode av naturlige aarsaker i 1998, mens han ble holdt i husarrest. The killing fields er naa ogsaa ett slags utendors museum der det skjedde, der alle hodeskallene er blitt stilt ut i ett taarn, sammen med en mengde av klarene og andre diverse bein paa kroppen. Rundt om der vi gikk, saa vi alle masse gravene og smaa bein som er komt opp av jorden pga regn osv. Aa vaere saa tett innpaa historien vi bare har lest om, skulle vise seg aa bli ett sterkt inntrykk paa oss begge. Helt utrolig at ett menneske kan klare aa skade saa mange andre mennesker uten aa selv faa noe for det, aa staa aa se paa menneskene bli skadet som om det er boss de jobber med. Vi saa ogsaa mange hundre bilder av ofrene og fikk lese om de 7 menneskene av da 2-3 millioner som overlevde. Skikkelig ondt, men verdt besoket og historien!
































Etter The killing fields ble vi kjort tilbake til den fantastiske resturanten "friends" for lunsj for bussturen, da vi maatte forlate landet vi naa har vaert i, i 1 mnd og lett kunne blitt lengre. Vi hadde god tid for bussen skulle hente oss, satte oss ned paa nettet en siste gang og hentet de stygge sekkene vaare, som jeg begynner aa bli litt lei, alltid skal henge etter oss, og ventet! Naa er jo da verken jeg eller Ingiss saerlig hissig eller blir fort stresset, saa naar klokken tikket mot ti over halv og bussen gikk 3 fra "bussstasjonen", og fortsatt ingen pickup aa se, satt vi der da, rolig? Nei! en smuule stresset! Selvom det store stresset skulle vise seg aa komme naar det kom en taxi aa hentet oss. Takstameteret begynte aa rulle, klokken tikket og koen sto stille. Saa vi skulle da forklare at vi for det forste ikke skulle betale, saa han kunne bare slaa av pengeinnsamlingen sin og for det andre, vi hadde jeekla daarlig tid! Men hva soren fikk vi tilbake? Momling? Mannen kunne jo ikke ett kloyva ord engelsk. Saa der satt vi da "rolig" og provde aa finne ut hva vi skulle si til buss selskapet. Meeeen, etter litt kjoring i motsatt kjorefelt osv, ble vi kastet inn paa bussen i mini stresslesser. Der skulle vi pleie skjonnhets-sovnen vaar mens vi dagdromte om diverse. Som heller ikke skulle vaere saa lett, da bussen og veiene var som rallykjoring... Saa da vi omsider kom til stedet der vi skulle krysse grensen fra Kambodsja til Vietnam, maatte alle ut av bussen med alle pakkenellikkene sine for politiet skulle sjekke bussen og vi maatte igjennom en slags kontroll. Fikk litt saltvann i pannen da jeg tenkte paa hvordan jeg skulle forklare de 18 forskjellige pillene vi hadde med, men kom selvfolgelig igjennom med glans.. Da var det bare inn og ut av bussen ett par ganger til for pass og visum, deretter spaserte vi over grensen og vips Vietnam vi var...





Ankom Ho Chi Mihn paa kvelden og fant ett guesthouse vi hadde lest litt om paa nettet. Det var kjempe koselig. Vi bor paa en maate hjemme hos en familie, men er alikevell ett guesthouse. De bor i forste og vi bor oppe i andre, saa hver gang vi skal inn eller ut, gaar vi igjennom stuen deres. Kjempe sott! Rommet er ogsaa kjempe fint og reint, eneste dumme er at det er en liten smule for dyrt for budsjettet vaert egentlig, men shit la gaa for noen dager. Vi trenger litt luksus : ) Onsdagen tok vi oss en gaatur i byen som sikkert kan ganges med oslo x2, for aa faa litt vitnamesisk luft i lungene. Etter vi hadde gaatt oss litt vill, aa snakket med en del som ikke kunne engelsk (her merker vi at tegnspraak blir en del av hverdagen) tok vi oss en tur til frisoren. Ingiss farget etterveksten og jeg slo til med masse striper. Etter vi forlot frisoren fornoyde og fattigere, men med ferskt nytt haar, tok vi oss en bedre middag og slappet av med film og kos paa rommet. Imorgen er det tid for aa blir barn igjen, da staar badeland for tur! Paa med baderingene, Ship o'hoi :D



 



Ellers har vi det bare bra, har masse paa tapeten som skal unnagjores, sa her hviler man ikke paa laurbaer-bladene folkens! :D xxx

Ps: NAA faar dere vaere flinke med kommunikasjonen her inne, naa som vi ikke har facebook lengre! Love, Love <3













Flere bilder kommer paa facebook i naermeste fremtid!  xxx

Les mer i arkivet » Mars 2015 » Februar 2015 » Desember 2014
Julianne

Julianne

25, Bergen

Jeg har blitt bitt av reisebasillen, og den ser ikke ut til å slippe taket med det første! Jeg reiser videre med mange fantastiske land i sekken, og jeg er fortsatt ikke mettet på naturopplevelser, kultursjokk, møte med andre mennesker, bli kjent med livet utenfor komfort sonen eller jakten på mitt fremtidige pensjonist paradis. Jeg er reiselysten og alltid over gjennomsnittet klar for nye eventyr.. Følg meg på ferden min!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits